13 tips til deg som vil bli god på å studere

Da jeg gikk på Blindern for omtrent tusen år siden, så var det vekttall i kantina som gjaldt. Det ble mye skravling og annet moro, enn å faktisk studere.

Det var vel først på masternivå, at jeg greide å få meg både god studieteknikk, og gode studievaner. Her er tretten tips til deg som vil bli god til å studere. Hvis du ikke skal studere, kan du vurdere om du kan bruke tipsene til noe annet du driver med.

1. Studenter er kjent for å prokrastinere. Og det er mange av oss som ikke gjør ting før vi absolutt må.

Ha en plan for når du skal studere, og når du skal hvile. Hvis du kan studere når det passer deg, vil tankene ”jeg kan lese mer i ettermiddag” eller ”det kan jeg ta til helga” poppe opp. Disse tankene kan fort lure deg til å utsette, og utsette litt til. Det du ender opp med er mye dårlig samvittighet, og dårlige resultater. Ha en plan, studer på de oppsatte tidspunktene og gjør andre ting når du ikke studerer. Det er ingen vits å ha det konstant hengende over seg. Ta fri når du har fri.

2. Begynn dagen med å studere. Det er langt morsommere å sitte og skravle med Ruben om Crossfit, men da bruker du opp kreftene dine på det, og ikke på det du faktisk skal gjøre; studere.

Vi foretrekker å gjøre det som er enkelt og morsomt (selvsagt), og det forsterker umiddelbart atferden vår. Men så var det dette med hva slags konsekvenser atferd har på lang sikt. Det som lønner seg på kort sikt (skravling, kolla facebook), lønner seg ikke alltid på lang sikt (dårlige karakterer, lite kunnskap, færre jobbmuligheter).

3. Når vi skal gjøre noe som er kjedelig og vanskelig, så oppleves det ubehagelig, og vi kvier oss for det. Det er ikke så rart. Vi rygger inn i oppgavene, og drømmer bare om å bli ferdige, så vi kan leve igjen, uten dårlig samvittighet.

Det hele er litt som George Costanza fra Seinfeld, som helst ville gå kledd i fløyel hele tida. Det er mykt, deilig og behagelig. Det å akseptere at noe er kjedelig, vanskelig og ubehagelig – og gjøre ting likevel – er nøkkelen til å få ting gjort. Livet er ikke, og kan ikke være, kledd i fløyel. Ikke på skolen, ikke på jobben. Som motivasjonsguruene i USA sier; at the other side of pain is success.

4. Da jeg leste på lesesalen på Universitetsbiblioteket på Blindern var det mange som kom tidlig, satt opp cola-lighten, pastillene og hodepinetablettene (!) på pulten, og så satt de. Satt og satt og satt. Jeg lurer på hvordan konsentrasjonen deres var etter 4-5 timer i en smell.

Hvor mange ganger har vi ikke sittet foran bøkene og lest den samme setningen om og om igjen? Sittet og sett på en bok – og det er ”umulig å konsentrere seg”? Det sies at vi ikke greier å konsentrere oss lenger enn 20 minutter av gangen. Still derfor klokka – 20 minutter – så ta 2-3 minutter med en strekk – der du vandrer bort fra bøkene og strekker på deg. Ikke sjekk Facebook eller mail, men beveg kroppen.

5. Hvordan man angriper stoffet har også mye å si.

Ikke begynn på side 1 i en fagbok og les deg innover. Studér innholdsfortegnelsen. Les sammendrag på slutten av kapittelet før du skal begynne å lese det, les alle overskriftene. Skriv ned viktige ord og uthevede setninger. Ha klart for deg hvorfor du skal lese akkurat den boka, eller den artikkelen. Hva er læringsmålet?

Å begynne å pløye seg innover en fagbok er som å styrte inn i et fjellområde uten å ha sett på kartet først. Du vet ikke hvor du skal, har ingen oversikt over hvor du er og aner ikke hva slags terreng du møter.

Unknown-11

6. Vi lærer best av å være aktive selv. Å bare sitte og lese er nokså passivt, og får du spørsmålet – ”hva har du lest?” vil du kanskje få problemer med å gjenta det. Så i tillegg til å stadig understreke viktige ting, skriv ned setninger og ord som er viktige eller uforståelige, skriv spørsmål i margen og skriv viktige setninger i notatboka.

Hvis du har vært på forelesninger, så bruk notatene aktivt og se hvor du finner stoffet igjen i læringsbøkene. Utfyll notatene fra forelesninger fra læringsbøkene.

7. Løs oppgaver og svar på spørsmål som oftest er bakerst i kapitlene. Ja, dette er kjedelig (og ofte vanskelig) – så les punkt 3 om igjen.

8. Sitt et sted som er betinget til å studere, og ikke til å gjøre andre ting. Det sier seg selv at på lesesalen leser man, og ingenting annet. Hjemme er det alltids en klesvask som kan settes på.

9. Det er mange triks for å lære seg stoff – tankekart, flip-over kort og liknende. Finn din favorittmetode, og kjør på med det. For meg var det noe som heter precision teaching. Jeg skreiv ned en remse av stikkord på noen viktige ting på et minutt, skårte antall i en graf, nytt minutt osv. Dette økte hastighet og presisjon. Da vi fikk temaet på eksamen var det som om hånda mi skreiv ordene, uten at jeg behøvde å tenke. Det er som de sier med pianospillere; du skal øve så mye at hendene spiller av seg selv.

10. Hvis du sliter med å bli fristet av Facebook, Instagram eller nettaviser, så finnes det apper du kan installere på maskinen din som hindrer deg å gå inn på slike sider for en spesifikk tidsperiode. En app heter ”OneFocus”.

Sitatet «being a good writer is 3 % talent and 97 % not being distracted by the Internet» kan vel brukes om studenter også.

11. Finn ut av hva ting betyr på norsk, før du dundrer løs på en engelsk tekst.

12. Det kan være lurt å tilnærme seg stoffet på flere måter; lesing, snakke med andre, lytte, og se på Youtube. Si du skal lære om celledeling. Søk på det på Youtube, og du vil få opp en video. Youtube har det meste av hva man kan lure på her i verden.

13. Til deg som ikke vil sitte krumbøyd over bøkene hele dagen – finn ut om stoffet du studerer finnes på lyd et eller annet sted. Jeg lastet ned audioforelesninger fra ulike universiteter i USA, blant annet om klassisk og operant betinging, da jeg studerte de emnene. Da kan du gå og lære samtidig, omtrent som en lydbok eller podcast.

PS, Dan Ariely, som er professor ved Duke University, skriver om ”dead grannies” fenomenet i boka med den treffende tittelen The (honest) truth about dishonesty. How we lie to everyone – especially ourselves. Det viser seg nemlig at 10 % av studentene mister sin bestemor rett før eksamen, eller en stor innlevering, som gjør at de må be om utsettelse. Døde bestemødre er enda mer utbredt hos studenter som gjør det dårlig.

Det er altså ikke bare du og jeg som utsetter ting. De fleste av oss går på minste motstands vei. Det er likevel ingen vits å plage seg selv ved å si gå rundt å si ”jeg er ikke noe flink”, ”jeg er så lat, det må være noe feil med meg” eller ”jeg er ikke motivert nok!”

Å studere er også atferd som kan gjøres noe med.

Følg med videre ved å like Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *