I dag kan du lese i Aftenposten en artikkel om å gå ned i vekt og holde på treningsforsettene.

Som veldig ofte, så koker slike avisartikler ned til et eller annet totalt uhåndgripelig som at man må «ha lyst», ”kjenne det i hjertet og i magen” og ”ha en indre motivasjon” for å få det til.

Uten at det står et ord om hvordan man får tak i denne ”lysten” eller ”indre motivasjonen”.

Mennesket i denne verden

Jeg kjenner til en kvinne som har stått med barnevogna i den ene hånda, og spritflaska i den andre. Har hun ikke nok indre motivasjon til å beholde sitt eget barn fra barnevernet?

Jeg kjenner en mann som har fortsatt å røyke selv om han har fått KOLS og lungekreft.

Jeg kjenner mange overvektige som fortsetter å spise, selv om deres største drøm er å bli tynne.

Jeg kjenner en mann som har familie som høyeste verdi, og han fortsetter å banke opp både kona og barna.

Jeg kjenner par som drømmer om å beholde kjernefamilien, men likevel krangler seg til skilsmisse.

Slutt å rote det til

Jeg får helt krupp av at folk og eksperter sier at man må ”ville det”, uten å forklare hvor man finner denne ”viljen” eller denne ”indre drivkraften”.

Det er latterlig å tenke at noen vil bli syke. At noen har lyst å bli rusmisbrukere, og ruse seg bort hus og hjem. Det er nedlatende og frekt å si at folk ikke ”vil det nok” når de drikker seg bort fra barna sine.

I språket vi bruker for å forklare menneskelig atferd, så roter vi det veldig til.

For eksempel, jeg selv trener tre ganger i uka. En ekspert vil vel forklare denne atferden ved å si at jeg er ”topp motivert” og at jeg har en sterk lyst til å trene.

Det ”eksperten” har glemt å se på, er 1. min historie + 2. hva som skjer rett før atferden og 3. hva som er konsekvensen av den.

Han har ikke analysert atferden, han har bare funnet på en historie om den.

Ser du forskjellen? Og ser du problemet?

Hvordan analysere

Kvinnen som drakk seg bort fra omsorgen til eget barn; hun har også en historie, det er også foranledninger for atferden å drikke, og det har noen umiddelbare konsekvenser.

Vi kan se på de små, umiddelbare bitene rundt en atferd. For å drikke, så er det en synlig flaske som setter i gang drikkeatferden. Konsekvensen er å bli beruset. Om det er en belønning (forsterker) for atferden eller ikke, vet vi ikke før vi ser om atferden gjentar seg. Vil kvinnen alltid drikke for mye når det er alkohol tilstede? Da er antakelig ”beruset”-konsekvensen det som forsterker atferden.

Kvinnen har erfart at det lønner seg å drikke. Selvsagt ikke på lang sikt, men på kort sikt.

Se på min treningsatferd: Jeg trener fast hver mandag, onsdag og torsdag. Tidspunkter fungerer som foranledninger for atferd. Når klokka er 16:30 på mandager, så går jeg ned på treninga. Både det som skjer underveis og etterpå, fungerer som effektive forsterkere for min treningsatferd. Hvis det ikke var noen forsterkere der, så hadde jeg sluttet. Og nei, jeg får verken knapper, nonstop eller glansbilder for å trene. Men det er likevel et eller annet som fungerer som ”belønning”, uten at det er like tydelig for meg hva det er.

Jeg har erfart at det lønner seg å trene. Flaks for meg at det lønner seg både på kort og lang sikt.

Hvem, hva, hvor og når

Ekspertene sier alltid at man må være konkret når man setter seg mål, men veldig ofte så utelater de å forklare hva konkret er.

Her er et ikke-konkret (abstrakt) mål: ”Til uka skal jeg begynne å trene”.

Her er et konkret: ”På torsdag klokka fem skal jeg løpe i Bøkeskogen sammen med Roger.”

Det konkrete inneholder HVEM, HVA, HVOR og NÅR.

HVEM: Jeg

HVA: Løpe

HVOR: I bøkeskogen

NÅR: På torsdag klokka fem

Hvis du har slike planer klare og tydelige for deg, så vil det bli langt lettere å gjennomføre enn om du vaser rundt med forestillinger om at du bare må ville det nok, ha topp motivasjon og ”ha lyst i hjertet og magen”.

Husk å følge Helseatferd på Facebook!