Hvem bestemmer hva du skal tenke?

På favorittskjorta mi har det falt av en knapp.

Hver morgen når jeg skal finne noe å ha på meg, så tenker jeg; «jeg må sy inn den knappen». Jeg har gjentatt den beskjeden til meg selv minst 20-30 ganger. På kvelden, når jeg har anledning til å sy inn knappen, er hele skjorta glemt.

Men hvorfor gjentar og gjentar jeg denne beskjeden så mange ganger? Hadde det ikke holdt med én beskjed om den forbanna knappen? Jeg vet det jo, så hvorfor plage meg selv med den kjedelige tanken så mange ganger?

Hvis jeg kan bestemme hva jeg skal tenke på, hvorfor ”velger” jeg da å tenke på noe så uinteressant som en knapp og en skjorte?

Hvorfor tenker jeg på triste ting som har skjedd, ting som irriterer meg, bekymrer meg for ting som skal skje, eller er flau over noe dumt jeg har sagt?

Hvorfor tenker jeg på trivielle ting som knapper som må sys inn, tomflasker som må pantes, klær som skal leveres til resirkulering, tannlegetimer som må bestilles, sms-er som må svares på? Hvorfor kan jeg ikke tenke større tanker – filosofiske, interessante, spennende, nye, morsomme tanker?

Den frie viljen

Sam Harris, filosof med doktorgrad i nevrovitenskap, og forfatter av blant annet Waking Up, sier at kjernen av menneskelig lidelse handler om at vi ikke klarer å skille oss selv fra tenkningen vår.

Altså ”jeg” klarer ikke skille meg fra tenkningen om den knappen i skjorta.

Hvis jeg kunne velge – på øverste hylle – hva jeg skulle tenke, så ville jeg byttet ut dette:

  • Kjedelige tanker om klesvask, knapper, støvsuging og andre ting som må gjøres (jeg vet jo at det må gjøres – slutt å mas!)
  • Bekymringer for noe som enda ikke har skjedd, som store foredrag, regnskap, ekle samtaler, travle uker.
  • Repetisjon av dårlige minner (store og små), ting som andre har gjort eller sagt som irriterer meg, ting som jeg selv har gjort som jeg angrer på osv.
  • Konstant evaluering av meg selv og mitt eget liv.

Til dette:

  • Smarte, samfunnsmessige løsninger
  • Filosofiske spørsmål
  • Kreative idéer til skriving og jobben
  • Gøyale ideer til ting å gjøre på fritida og i ferien
  • Positive og optimistiske tanker

For eksempel!

Men! Vi velger ikke hva vi tenker. Tenkning skjer hos deg. Det er paradoksalt å tro at mennesker setter seg ned og bestemmer seg for å tenke alt det tullet vi tenker på.

Kontekst

«Try to control how you feel, and loose control of your life», sier de i Acceptance- and Commitment therapy.

Så hvis vi dropper å prøve å kontrollere tenkning og føling, og heller gjør noe med kontekst og atferd, så vil alt gå meget bedre.

For eksempel, så kan du se på i hva slags kontekst du er i, når du har de verste tankene.

For meg så skjer den verste tenkningen:

  • Innendørs hele dagen
  • Foran tv eller internett hele dagen
  • Fæle ting har skjedd (”fælt” er selvsagt subjektivt og relativt, men de fleste av mine problemer er i-landsproblemer)
  • Når jeg er sulten/har sovet dårlig/er sliten/er fyllesjuk

Og den beste tenkningen:

  • I bevegelse, utendørs
  • I samtaler med andre
  • Mens jeg leser og skriver
Det observerende selvet

Å observere egne tanker er en krevende øvelse. Vi har blitt oppdratt til ”å tenke positivt” og fått instrukser om at ”sånn må du ikke tenke!” Vi har energitappende mentaltrenere som sier at vi bare skal bestemme oss for hva vi skal tenke på på mårran.

I boka ACT with Love så heter et av kapittelene; ”can the mind stop judging?” Svaret er selvsagt nei. Og løsningen er å legge merke til at du (eller tankene dine) konstant dømmer, evaluerer og kritiserer. Bare legge merke til det, og så drive med den atferden som er viktig for deg (helse, fine relasjoner, artig jobb, whatever).

Du kan lene deg litt tilbake, se hva slags tanker som farer som ping-pong baller hos deg.

Bare se på dem, og ikke tro at det er noe gæærnt med deg for at du tenker sånn.

Og i alle fall ikke tro at du en dag vil bli kvitt alle disse tullete tankene. For som en Zen-master sa: «If you work on your mind with your mind, how can you avoid great confusion?»

 

 

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *