Om å gå på akkord med seg selv

Har du hørt om ”pluralistic ignorance”?

Det betyr visstnok at man gjør et eller annet som man selv tenker er helt på trynet, men så tror man at man er den eneste som tenker sånn, og følger derfor likevel det flertallet eller gruppa gjør.

Plural betyr flertall, og ignorance betyr uvitenhet.

Og det er et treffende uttrykk, fordi det er så mye vi som gruppe gjør, der vi bare hermer etter hverandre, selv om vi syns det er teit. Du tror du er den eneste som syns det er teit, men egentlig er det flere andre i gruppa som også syns det.

Si for eksempel at en gruppe mennesker står på gata og ser oppover. Du vil automatisk kikke opp etter hva de ser på. Eller en gruppe mennesker står i kø til et toalett, så vil du stille deg i køen, og ikke stille spørsmål om det faktisk er noen på do eller ikke. Eller du er på jobben i et meningsløst møte der folk bare prater og prater, uten at det kommer noe ”action” ut av det. Du syns det er idiotisk å bruke så mye tid på de meningsløse møtene, men du sier ingenting, fordi du tror at du er den eneste som føler det sånn.

På fest

En gang var jeg på en fest der det var en fyr som virkelig var festens midtpunkt. Han var kjekk, bredskuldra, morsom og alles øyne var retta mot han. Du kjenner typen. Litt seinere på kvelden så ble han og jeg pratende på tomannshånd på kjøkkenet, og han fortalte meg hvor unaturlig han følte slike settinger var, hvor svett han blei av hele middagen, og hvor mye han egentlig lengta ut på fjellet for å gå på ski.

Det er ubehagelig å bryte ut av gruppa, og gjøre noe annerledes. Vi vil helst ikke ha det ubehagelig, så vi tilpasser oss til det som flertallet gjør.

Han var festens midtpunkt, som hadde lyst å rømme. Han gikk ”på akkord med seg selv”, som vi sier. Det var mye mer attraktivt for han å gå på ski på fjellet, men flertallet bestemmer at vi skal ha fest og middag, så han tilpasser seg.

Jobb

Et sitat jeg kom over her om dagen: «You can never get enough of what you don´t really want». (Rick Hanson)

Noe jeg skal gjøre (og gjør) dette året for å ikke gå altfor mye på ”akkord med meg selv” er å jobbe mindre. Jeg skal jobbe kortere dager. Ikke reise på seminarer og slikt. Færre foredrag og kurs. Færre møter. Færre e-poster og skjemaer.

I det hele tatt – være mindre inne i bokser. Å jobbe mye, og ha det travelt, og skrive mange e-poster, er vanlig og en slags flertallsatferd. Det er bare sånt vi gjør.

Det er ikke det at jeg skal gjøre så mye mer fornuftige ting. Jeg vil bare ha mindre av det jobbgreiene.

Og mer av å gå barbeint på stranda, for eksempel.

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *