Balanse-Bjarne for folkehelsa!

Evolusjon går tregt. Altså den biologiske evolusjonen, der egenskapene til artene forandrer seg gjennom en rekke generasjoner. Det er ikke noe vi kan observere direkte, siden ingen av oss lever så lenge. Men vi vet at det forgår, og at arter utvikler seg gjennom det Darwin kalte for naturlig seleksjon (noen egenskaper selekteres foran andre).

Det som går langt raskere er den såkalte kulturelle evolusjonen. Det vil si at trender, idéer, handlemåter, væremåter, religion, politikk osv, forandrer seg i vår levetid. Altså er kultur den lærte atferden i en gruppe.

På 80-tallet gikk vi med høyvannsbukser. Det gjør vi ikke lenger. På 70-tallet mente man at homofili var en sinnsykdom. Det mener man ikke lenger. På 60-tallet var Twiggy the shit, og nå er ”strong the new skinny”.

Så kulturer forandrer seg, og det rimelig kjapt. Bare tenk på den kulturelle evolusjon med telefoner. Det er ikke lenge siden vi hadde kun en telefon for hele familien, den stod i gangen med dreieskiver, og vi slåss som noen gale for å få lov å ta den da det ringte. Nå går alle rundt med smarttelefoner som om vi aldri har gjort annet. Ting forandrer seg i vår tid.

Også når det kommer til helse.

Det har skjedd ganske mange forandringer i forhold til hvor mye mennesket beveger seg. Nå er det helt vanlig å sitte 12 timer om dagen. Nå er det visstnok problematisk for 2/3 av den norske befolkningen å bevege seg 30 minutter i døgnet.

Det er vanlig å sitte på kontorstoler på jobben, og det er vanlig å sitte under møter. Det er vanlig å se fire timer på tv om dagen.

Dette var ikke vanlig for tja, si 100 år siden. Så det har skjedd en kulturell evolusjon. Kulturen har forandra seg. Og derved forandrer også helsa og kroppen seg, i takt med kulturen.

I balanse

Vi vil helst likne på hverandre, og alle vil være ”normale” (selv om få innrømmer det). Vi vil helst ikke skille oss ut. Så vi gjør det som passer seg i vår kultur. Vi er hard-wired til å være sosiale og tilpasse oss gruppa.

Ingen av mine norske kollegaer vil finne på å legge seg ned og be fem ganger om dagen midt i arbeidstida, men det er vanlig og helt innafor i andre kulturer. Vi norske syns at det er ekstremt, fordi det avviker for mye fra vår kultur.

Og hvis vi skal dra parallellen over helse – har du noen gang hørt noen si at ”man må ha balanse” og ”det må ikke bli for ekstremt” når det kommer til trening og sunnhet?

Men hva som er ”balanse” og hva som er ”ekstremt” kommer nå an på hva slags kultur du lever innunder.

Det som er standard, gjennomsnittlig, Ola-dunk og Hvermansen er å helst sitte mest mulig, riste på hodet av de som trener hver dag (”ekstremt”!), ikke gå i arbeidstida, kose seg på fredager, lørdager, søndager og helst litt midt i uka også. Det som er gjennomsnittlig og standard er å være i så dårlig form at man ikke greier å løfte sin egen kropp eller bære sine egne barn, og generelt føle seg ukomfortabel og tappet for energi.

En av superunnskyldningene for å ikke ta egen helse på alvor er å si akkurat det: ”Det må være balanse. Man kan ikke bli for ekstrem.”

Men når man vil opprettholde ”balanse” og ”ikke ekstremt” i en kultur som er helt ute å kjøre, så sier man egentlig at man vil tviholde på sånn vi har det akkurat nå. Man tviholder på å ikke forandre noe, og vil helst sitte med nebbet fullt av pizza og snus.

Men problemet med akkurat nå er at det fører til sykdom, sykefravær, innleggelser, smerte, slitenhet, energitappet, vondter. Det blir dyrt for samfunnet at mange av oss kommer til å bli pasienter. Det er sånt man ikke tenker på i bunnen av ostepopsposen, fordi det skal så mange ostepopsposer til før det skjer.

Praten

Når du sier sånne ting som ”det må være balanse” og ”det må ikke være for ekstremt” eller ”alt med måte”, så er det en pratemåte som rettferdiggjør egen og andres slappe atferd. Det er setninger som de fleste kan nikke og samtykke til, fordi det er i vår kultur å være enig i sånne floskelsetninger.

Setninger som ikke hjelper noen. Setninger ikke hjelper en sjøl. Som ikke gjør oss smartere, sterkere eller friskere. Setninger med bremsene på.

La meg slå et slag for å ikke gå i takt med denne kulturen, eller som Karin Boye sa: Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr. Oändligt är vårt stora äventyr.

La folk både være ”ekstreme”, og ”ikke-balanserte” opp mot trillekofferttilværelsen og taxi–til-alle-møter-kulturen.

La oss ha litt ambisjoner på vegne av menneskeheten, jævlar.

 

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *