Bitch, please

Forrige uke var Anne-Kari Bratten, direktør i Spekter, ute og uttalte seg om kvinner som jobber deltid i forbindelse med NHOs årskonferanse.

Hun sier at hun kunne ikke forstå at kvinner jobber deltid, spesielt ikke kvinner som ikke har barn. Og hun sier videre at dette er egoistisk, og at det heller ikke er bærekraftig.

Du kan si at jeg følte meg truffet, i og med at jeg

a) er en kvinne

b) ikke har barn

c) jobber deltid

Bærekraftig

Så det Anne-Kari Bratten ønsker med en sånn uttalelse, er at jeg skal jobbe 100 % for at Norge/samfunnet/verden skal bli mer bærekraftig.

Men hva betyr egentlig ”bærekraftig”?

Betyr det at også jeg skal tjene såpass at jeg kan reise til Thailand hvert år? Selv om en flyreise for en enkeltperson til Bangkok vil belaste kloden 3400 kg co2-ekvivalenter?

Kanskje Bratten vil at jeg skal jobbe 100 % med noe som produserer dingser som folk ikke trenger? Slik at vi kan se enda flere delfiner som driver i land på stranda på Nesodden, kvelt av plastikkposer rundt kjeften?

Er det sånt jeg skal bidra med?

Eller kanskje hun syns at jeg skal sitte på timelange møter og spise wienerbrød og twist og høre på uendelige diskusjoner, slik at jeg kan bli like overvektig som de beinharde damene i regjeringen? Og derved stiller meg i køen for hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og kreft? Selv om vi vet at livsstilssykdommer koster staten milliarder hvert år?

Nei, det betyr kanskje at hun mener at jeg som har høyere utdanning skal bruke utdanningen min fornuftig og sitte på et kontor og sende e-poster åtte timer om dagen? Selv om vi vet at stillesitting også øker risiko for overvekt, diabetes og muskel- og skjelettplager?

Eller kanskje hun syns det er urettferdig at jeg som ikke har barn ikke skal være en del av rushtiden hver morgen, og derved øke kortisolnivået i kroppen? Du vet, dette med kronisk høyt kortisol (stresshormonet) som gjør at vi får søvnproblemer, blir triste, utmatta og syke?

Nei, det handler nok om penger. Hun vil vel at jeg skal bidra mer til skatt og BNP og være en god forbruker, og støtte bedrifter som kan skape enda flere arbeidsplasser. Kjøpe klær lagd av barnearbeidere i Bangladesh, for eksempel. Eller kjøpe avansert teknologi fra Japan, utviklet av folk som jobber så mye at de står i kø for å ta livet av seg.

Kanskje hun syns jeg skal jobbe mer så jeg kan kjøpe masse nytt interiør til leiligheten min? – fordi det ikke er bra nok med det bordet jeg kjøpte på loppemarked på Kjelsås skole for 500 kr for 13 år siden? Eller at jeg ikke skal være fornøyd med å gå med de samme vinterstøvlettene åttende året på rad?

Eller kanskje hun syns det er irriterende unyttig at jeg bruker tiden min i mitt korte liv til å gå turer langs med kyststien og høre på podkaster?

Eller kanskje hun syns det er helt for jævlig å tenke på at jeg kan bruke en time eller to på mandag formiddag og lese bok og drikke kaffe?

Eller at jeg bruker tid på den absurde Wim Hof-metoden? Eller at jeg reiser til min lokale bonde oppi Lågendalen og bruker to timer for å grave opp 10 fedd hvitløk?

Og-så-videre!

Ja ja, det er umulig å vite hva hun tenkte da hun sa alle disse tingene som mange har latt seg provosere av.

Å tenke abstrakt

Det å tenke abstrakt er en nokså ”ny” egenskap om vi ser på det i et evolusjonsteoretisk perspektiv.

Å tenke abstrakt betyr å forestille seg at det finnes noe annet enn det du ser rett foran nesa di.

Å tenke abstrakt kan være å forestille seg at andre mennesker lever andre liv enn deg selv. At andre kvinner (og menn) har andre interesser enn deg, og har andre drømmer enn pensjonspoeng, tidsklemma eller hjørnekontoret.

Det å tenke abstrakt er en nokså avansert ferdighet. Dessverre er det ikke alle som lærer seg det.

En påminner på kjøleskapet

3 thoughts on “Bitch, please

  1. Hei, og takk for fine innlegg fra deg igjen 🙂 Jeg har hatt glede av innleggene dine siden du skrev et om det å bevege seg litt mer. Ex når du går med søpla, så ta en runde rundt huset. Jeg reiste meg opp da jeg hadde lest det, og gikk til postkassa. Ikke for å hente post akkurat da, men fordi det tar ca 10 min fram og tilbake, og jeg kan gå en runde sånn at jeg går stien gjennom skogen tilbake. Og siden da har jeg gått til postkassa, og andre steder i nærheten, rett som det er. Nyter den gode følelsen av å reise seg opp og gjøre det, når jeg egentlig ikke har tid. Men 10 minutter…det har jeg da alltid tid til! Så typen selvsnakk om hvor udugelig jeg er som ikke klarer å gå turer «hver dag» har stilnet en del. For dette er absolutt å bevege seg, og noen ganger har jeg gått til postkassa tre ganger om dagen, innimellom alt. Det er mer overkommelig noen dager enn å få til en tur som er lenger. Så takk for inspirasjon, det er en glede å få dine innspill til ettertanke.

    1. Herlig! Tusen takk for en fantastisk tilbakemelding! Og de turene der skal man ikke kimse av. Innimellom når jeg går ut med søpla så legger jeg til fem minutters tur rundt kvartalet. I croks.

  2. Takk for innlegget.
    Jeg er av de som ikke klarer å jobbe fullt. Tross lang utdannelse, er jeg uinteressant. Står i fare for å falle ut av arbeidslivet før fylte 40.
    Ønsker meg et rausere og mer inkluderende arbeidsliv, der jeg også kan bidra.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *