Desperate forsøk på å få folk til å bli litt mindre tjukke, og hvorfor det ikke virker

I New York for et par år siden blåste det opp til storm da borgermester Michael Blomberg kom med forslaget om å forby brusbeger større enn 0,5 liter på restauranter, konserter, idrettsarrangement og liknende. Han ville til livs såkalte ”big-gulps”, brusbeger som tar opp til 1,5 liter, som et forsøk på å redusere den enorme fedmeutviklingen i byen.

images-1

Det kom voldsomt med protester, selvfølgelig fra brusindustrien, men også fra ”folk flest” som vil bestemme sjøl over hva de skal spise og drikke. Vedtaket gikk heller ikke gjennom, da det var oppe i domstolene, og derved ikke blitt gjennomført.

Bestemme sjøl

Det er flere ting som er interessante i denne historien, blant annet denne hangen vi har til å skulle ”bestemme sjøl”. De aller flest må ha fått med seg at det å bøtte nedpå litervis med brus dagen lang ikke er et sjakktrekk for helsa, humøret, utseendet, eller noe.

Men så er det akkurat det fenomenet at vi skal bestemme sjøl. Vi har en enorm trang til å, i alle fall tilsynelatende, være den som bestemmer over eget liv, uansett hvor dumt det man bestemmer seg for er. Vi insisterer på å ta egne, ”selvstendige” valg, og således ha kontrollen over egen tilværelse og liv. Om det innebærer å drikke så mye brus du bare vil, så skal du ha den ”rettigheten”.

Politikerne prøver på ulike måter å styre livene til innbyggerne i samfunnet, med mer eller mindre hell. Det er ikke bare i USA folk går bananas hvis andre prøver å bestemme over hva de skal spise eller drikke. I England for noen år siden ble det satt i gang ”sunn skolemat” på noen barneskoler, og de kuttet søppelmaten. Det resulterte i illsinte mødre som stod og kastet McDonaldsmat over skoleportene til barna sine, så pommes fritesen bokstavelig talt gikk vegg i mellom.

Om å miste

Vi mennesker er raske til å tilpasse oss våre omgivelser. Det vil si at vi venner oss til å ha lite komfort, om det er tilfellet, og vi venner oss til ekstrem luksus. Hvis du har tre hus og tre biler, og mister en av bilene, så oppleves dette som en tragedie, til tross for alt du har fra før. Det er verre for mennesker å miste noe vi allerede har, enn å bli påført smerte.

Det kan bidra til å forklare hvorfor finansfolk tok livet av seg under finanskrisen når de tapte to av fire milliarder. De hadde to igjen, men likevel var fokuset på det tapte.

Det kan forklare hvorfor folk gikk bananas i New York da borgermester prøvde å ta fra dem brusen. Hvis de ikke hadde hatt de enorme brusbegerne i utgangspunktet, så hadde de ikke visst hva de gikk glipp av, og hva de risikerte å miste, og hva de måtte protestere mot. De hadde fortsatt halvliterne sine, og var fullstendig i sin rett å kjøpe flere av dem samtidig. Men likevel insisterte de på å klore seg fast til sine ”big gulp”.

Det var vel Bjørn Gabrielsen som skreiv om det i boka Veien ut – folk er fra seg av lykke når de for første gang får varmekabler på badet, også går det et døgn til de ser på det som en menneskerettighet.

Evolusjon – fra nyttig til galskap

Dette kan forklares evolusjonært sett. Det var en nyttig egenskap for våre forfedre å bli aggressive hvis andre prøvde å rane fra dem deres ressurser. En egenskap vi har arvet og har med oss i dag. Uti naturen var det helt nødvending. I New York blir det bare (forståelig?) galskap. Jeg husker fortsatt en dag for 15 år siden når noen hadde stjålet bakhjulet på sykkelen min. Jeg ble så forbanna at jeg grein (på jobb, av alle ting).

Vi har mye å miste. Biler, datamaskiner, bakhjulet på sykkelen, penger, brus. Eller enda verre; vi kan miste hverandre, kjærlighet, vennskap, helsa, jobben. Vi kan miste respekt. Vi kan tape ansikt. Da gjelder det å beskytte og forsvare seg. Vi er primitive vesener, forkledd bak ipader, cola, nyvaska hår og et viktig blikk.

Lyst å få blogginnleggene fra Helseatferd rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet!

 

 

 

 

 

One thought on “Desperate forsøk på å få folk til å bli litt mindre tjukke, og hvorfor det ikke virker

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *