Det er mer til livet enn å øke farta

Eller som Mahatma Gandhi sa det: There is more to life than increasing its speed.

Av og til når jeg tenker på stress, så tenker jeg på en telefonsamtale med en tidligere kollega. Han satt i bilkø på Ring 3. Klokka var rundt fire, og for de som har opplevd Ring 3 på den tiden, vet at det ikke er noen hyggelig opplevelse. Du kjører i 30 km i timen i 80-sonen, og sekundene tikker som piskeslag mot barnehagens stengetider. Vi snakket om et problem for organisasjonen, og som måtte løses. Han var så stresset at det virket som om det var umulig for han å prate. Han var ikke sint, eller gal, han bare var så stressa at ordene bokstavelig talt hylte ut av munnen på han.

Det er vanlig å ha så mye å gjøre at man nesten ikke greier å prate, og at man føler at får man en oppgave til, så kommer det røyk ut av ørene. Pendling, rushtid, 100 mail om dagen eller trippelbooking er malen, ikke unntaket.

Vi skal være effektive, men hvorfor?

Vi skal ha det travelt, men hvorfor igjen?

I Acceptance- and Commitment therapy så er en av de viktigste elementene å finne ut av hva du vil skal stå på gravsteinen din når du dør: ”Her hviler hun som var effektiv” eller ”Hun kastet ikke bort et sekund”. Altså skal man finne ut av hva som er viktig.

Men er du hele tiden opptatt av at ting skal gå fortere, så misser du kanskje hva som er viktig.

TENKE. BEVEGE SEG.

Jeg satt igjen her en dag og bladde i boka Move Your DNA av Katy Bowman, og så hvordan kapitteloverskriftene var delt opp i innholdsfortegnelsen. Boka har to hoveddeler, den første delen heter THINK, og den andre delen heter MOVE.

Ikke bare er det fine overskrifter, men ordene har noe elementært over seg. For begge deler er så essensielle og ikke-valgfrie i våre liv, likevel er de to gjøremålene nedprioritert. Vi må gjøre begge deler, og de hører unektelig sammen. Vi må TENKE, og vi må BEVEGE oss.

La oss begynne med å tenke.

Tenkning er noe vi gjør. Tenkning er på en måte prating uten lyd, og den eneste som ”hører” denne pratinga er deg selv. Du er den som kan svare på dine egne tanker, og du er den eneste som kan bekrefte eller avkrefte dine egne dumme eller smarte tanker.

Som annen atferd, blir tenkning påvirket av hva slags kontekst man er. Du vil tenke annerledes om du sitter i bilkø på Ring 3 på vei til barnehagen, enn om du sitter på en strand i Mexico og ser på bølgene som skyller innover.

Tenkningen din vil bli påvirket av samtaler du har, bøker du leser, joggeturer, en mail, en diagnose fra legen, en togtur i Kina, et oppgitt blikk fra faren din.

Vi tenker i det hele tatt veldig mye, tenkning er atferd som går rimelig fort, og er relativt ukontrollerbart. Som du vet, så er det umulig å stoppe tenkningen. Vi kan ikke ha ”null tenkning”. Tenking er som været. Det er ikke sikkert du liker det, men det er der.

En gang jeg hadde en workshop i ”mental tøffhet”, så gjorde vi en øvelse med å se tankene fra utsida. Da var det en som spurte; ”er dette en sånn ut-av-deg-sjæl-opplevelse?” Og det er jo akkurat det det er. Når du skal observere dine egen tenkning fra utsida, så må du gå litt UT av deg sjæl. Og hvis du skal gå litt ut av deg sjæl, så kan du ikke være viklet inn i et nøste av seine avtaler, twittermeldinger, uteliv, fotballtrening, oppussing, Voguelesing, spinning, styremøter. Da er du på en måte i livet, men du får ikke sett livet fra utsida og tenkt deg om – hva skal stå på gravsteinen din?

IMG_1488
I visse kontekster er det lett å tenke, her på Rabothytta for eksempel
Ut av boksen

Jeg har hørt rykter om at studenter nå lærer noe som de kaller for ”kritisk tenkning”. Sånn var det ikke da jeg var student. Og i alle fall ikke da jeg gikk på barneskolen. Jeg husker at jeg tok alt for å være sant, også dette med jesus som gjorde en fisk om til to innsjøer, eller hva det nå var. Når man er barn, så tar man verden som den blir presentert for deg, uten å tro at den kan være annerledes. Du tror bare at det skal være sånn. Du er jo ikke dum fordi du er et barn, du er bare ny.

Det er fort gjort å tenke sånn som voksen også. At ting bare skal ”være sånn”, vi klarer ikke forestille oss noe annet, når ”alle andre” gjør noe. Sånn som å ha en fast jobb på 37,5 time i uka. For fem år siden var det utenkelig for meg å gjøre noe annet enn akkurat det, altså jobbe 100 % og litt til. Eller at vi alle må ha det travelt og mange avtaler. Det var også normen for meg før. Jeg følte meg lat, unormal og utafor samfunnet når jeg ”sneik meg unna” til hula mi for å se på en norsk dramaserie om noen gamlinger i Nord-Norge.

Det er vanskelig å tenke utafor boksen, når du er inni boksen.

Det er vanskelig å ha en ut-av-deg-sjæl-opplevelse, når du er inni deg selv, bokstavelig talt hele tida.

BEVEGE SEG

Hva gjør vi nå som vi kommer til å riste på hodet av om 10-15 år? Er åtte til fire-arbeidslivet den nye røykinga?

Aldri før har vi gjort så mye, men samtidig så lite. Aldri før har vi bevegd oss så lite, men samtidig vært så aktive på andre måter, mer stimuli i form av tekst, lyd, lys, film, bilder, prat, meldinger, nettbanken. Styr å forholde seg til.

En av de smarteste personene jeg kjenner fortalte da vi gikk på Blindern at det viktigste han gjorde var å meditere, og å gå. Jeg syns han var en weirdo den gang, men som sagt, han er en av de smarteste personene jeg kjenner. Og han hadde rett.

For hvorfor skal vi være effektive igjen? For å få mer tid?

Mer tid til hva? Til å være mer effektiv? Til at alt skal gå fortere?

Du trenger ikke bli munk. Men bli den forandring du vil se i verden. Og med forandring så mener jeg det du gjør. Hva du prioriterer å bruke tida på. Om du vil øke farta, eller ta et skritt til sida.

IMG_1633
Sett kursen mot det som er viktig

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på det gratis nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

2 thoughts on “Det er mer til livet enn å øke farta

  1. Enda et godt innlegg! Vi blir faktisk syke av å skynde oss så. Og det med at man tenker forskjellige tanker avhengig av hvilken kontekst man er i har jeg blitt skikkelig bevisst på i det siste. Jeg tror favorittaktivitetene mine er de aktivitetene som stimulerer til tanker som ikke handler om å bekymre seg for framtida, om man gjør en god nok jobb osv.
    Er Bowman-boka bra og lettlest forresten?

    1. Ja, det gjelder å finne ut når man tenker best og lettest. På fjellet kanskje?

      Bowman-boka er veldig bra, og lettlest! Hun bruker mange eksempler, og skriver på forståelig måte. Har bestilt alle de andre bøkene hennes nå, så det blir bra. Anbefales, med andre ord!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *