Det evige gnellet

Da jeg var liten var Dagsrevyen hellig. På besøk hos besteforeldrene var det aldri populært med høylytt lek mens bestefar satt i godstolen og så Dagsrevyen.

Og deretter har det gått i arv, og noe jeg langt oppi 20-30 årene også dreiv med. Faktisk var jeg så opptatt av det at en venninne kommenterte en dag at jeg var ”fanatisk opphengt i å se dagsrevyen”.

Sånn er det (heldigvis) ikke lenger. Nå ser jeg sjelden en nyhetssending, blafrer så vidt over overskriftene på nettavisene et par ganger i uka. Behovet for å høre om folk som har holdt 13 unger bundet fast i en kjeller er liten. Heller ikke trenger jeg å høre om hvor mange som har blitt drept i bilbomber et sted langt unna i verden. Eller om Nora Mørk sine bilder, Therese Johaug sine lepper, eller Trine Skeid Grandes spennende affærer. Må jeg virkelig bruke livet mitt på det?

Men hver morgen får jeg likevel med meg Vestfoldsendingen på p1. Og da får jeg med meg gnellet vi driver med på ”nyhetene”. Det vil si enhver person som får ytret seg om noe som har gått galt, noe noen har gjort slik at de er krenket, eller ”forulempet”. Hver dag klarer folk å hisse seg opp og vise et enormt engasjement for at vi fortsatt ikke lever i en perfekt bomullsverden der ingenting kan gå galt.

Evolusjon

Det er som om vi har glemt Darwin og hvem vi egentlig er. At vi har arvet en hel haug med egenskaper, drifter og instinkter fra individer som levde i et miljø fritt for døgnville nyhetskanaler og clickbait. Egenskaper som kan passe forferdelig dårlig i den avanserte, høyteknologiske verden vi lever i.

Men vi har ”gammel arv” i nytt miljø, som de sier. Vi er fortsatt dyr, primater, hominoider og carnivores, som har lært å prate.

Det betyr for eksempel at det går an å være topp-politiker i Arbeiderpartiet OG kåt (kåthet er hensiktsmessig for å føre arten videre).

Det går an å la seg rive med i en gruppe som kaster stein og bomber mot fremmede (gruppetilhørighet og fremmedfrykt ble nok også selektert for artens overlevelse).

Det går an presse seg på t-banen før andre passasjerer har gått av (å fighte for sitt territorium var nok også en god ting).

Men likevel blir vi rystet når folk viser nedarvet, instinktiv atferd.

Drept

Lee Goldman skriver i boka Too much of a good thing. How Four Key Survival Traits are now killing us at opptil 25 % av befolkningen ble drept av vold i pre-historiske samfunn. Altså har man funnet hodeskaller som viser at deres siste levesekunder inneholdt så harde kakk mot hodet at de døde.

Så du kan si vi har blitt rimelig siviliserte siden da. Og jeg er utrolig glad for det.

Mennesker driver med mye bisarr atferd. Da jeg skrev dette kunne nrk p1 formidle at en pendler var fryktelig fornærmet fordi han fikk tilbake lite penger når toget var forsinka.

I gamle dager blei vi kakka ned. Tenk på det neste ganger du føler behov for å forsure tilværelsen med gnell. Eller bruker tida di på dypdykk i begivenheter som streng tatt ikke angår deg.

PS. Om du ønsker å høre podcast med Lee Goldman, så anbefaler jeg podkasten Psykiatrikerna. To psykologer som intervjuer interessante gjester, og snakker mye om psyken og evolusjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *