Det grenseløse mennesket

Jeg hørte en podcast her om dagen som het ”Fråga träningseliten!” der blant annet Jonas Colting var gjest i studio. Jonas Colting er svensk triathlonutøver, har en lang merittlister med internasjonale seire både i ironman og andre langdistanseløp. I tillegg til å være idrettsutøver, jobber han som foreleser, og har skrevet flere bøker. Han skriver også blogg som er verdt å merke seg. Det han snakket om i podcasten som jeg beit meg merke i, var det grenseløse mennesket, som han kalte det. Og med det så mener han at mennesket er i stand til å tåle mye mer belastning og bevegelse enn det som er vanlig i dag. Vi skal kunne løpe og gå ekstremt mye lenger enn det vi gjør, vi skal kunne løfte ekstremt mye mer, vi skal kunne være ute i hardt vær, bokstavelig talt, over lang tid. Vi er alle lagd til å kunne være friske og i svært god form, men veldig få er det. Vi har våre biler, våre rulletrapper, vår fjernkontroll og telefoner til å bestille pizza. Mennesket behøver ikke teste ut hvor langt de kan gå, mennesket har blitt gitt muligheten til å velge, og da velger vi bort dette grenseløse mennesket.

How high can a tree grow?

I en av sine glitrende forelesninger bruker Jim Rohn følgende metafor: Han spør: How high can a tree grow? Approximately? Og svaret er: As high as it possible can! Han sier videre at du hører aldri om et tre som bare har vokst halvparten av sitt potensial, nei, et tre får så mange og lange røtter det bare kan, så mange blader og greiner det bare kan, og vokser så høyt det bare kan. Så går parallellen over til mennesket: Hvorfor strever ikke mennesket for å nå sitt maksimum av muligheter? Hvorfor tar ikke mennesker fullt ut sitt potensial? Og svaret er: Fordi det har blitt gitt muligheten til å velge. Og det er der vi skiller oss fra alle andre dyr. Krokodiller, løver, hester har ikke muligheten til å velge. Vi har det, og vi velger ofte å ikke vokse fullt ut, ikke bli så sterke, smarte, raske som vi kunne ha vært.

Det moderne mennesket

Det moderne, grenseløse mennesket går i dag motsatt vei enn det Jonas Colting tenker på – det er ingen grenser for hvor dårlig form vi kan bli i, hvor syke vi kan bli, hvor rusa vi kan være, hvor overvektige vi kan bli, hvor mange av oss som blir deprimerte. Tallene er ufattelige, og WHO varsler om at i 2030 vil depresjon være  den største årsaken til funksjonsnedsettelser og død, foran ulykker, krig, selvmord, kreft og slag. De kaller det en epidemi. Sier det ikke seg selv at man ikke blir særlig fornøyd av potetgullpose etter potetgullpose, program etter program på TV, åtte-ti-timers sitting som arbeidsdag, og daglig bilkjøring i timesvis? Det moderne, grenseløse mennesket.

Motvekt

Crossfit, og Jonas Colting med flere, representerer en motvekt til denne utviklingen. I Crossfit ser man utøvere som blir sterkere, raskere, mer fleksible og mer utholdende enn man noen gang kunne forestille seg. I Crossfit ser man at det grenseløse mennesket tar ut sitt fulle potensial. Hver dag setter folk nye personlige rekorder, 50-åringer er i bedre form enn de var da de var 20, bestemødre løfter på traktordekk og drar seg opp i klatrestativer med barnebarna sine. Det er interessant å se hva slags muligheter kroppen har. Vi vet alle hvor syk man kan bli, men spørsmålet vi bør stille er: Hvor frisk kan du bli?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *