Du og din kropp

I går kom jeg over en artikkel i Kamille der taglinen var ”Føl deg vel i bikini”.

Beskjeden var at du skal være stolt av kroppen din, uansett hvordan den ser ut. Innlegget forteller deg at du skal være glad i sommer, og  fornøyd med din egen kropp.

I tillegg så oppfordrer Kamille til at folk skal legge ut bilder av seg selv i bikini med hashtaggen #normalkroppen på instagram. Slik skal du få et avslappa forhold til utseendet.

Et par ting til før vi tar sommer

I løpet av et døgn så tenker vi om lag 50 – 70 000 tanker. De er som ustoppelige maur.

Sammen med tankene kommer også følelser. Vi reagerer på stimuli som vi ser, lukter, kjenner, hører. Vi kan bli triste av en historie, og vi reagerer på noe som enda ikke har skjedd (jeg gleder meg til bryllupet, gruer meg til talen).

Det er ikke du OG din kropp, men du er en organisme – som er et ekstremt komplekst system. Hjernen er et viktig organ i dette systemet, akkurat som hormonene, leveren og huden. Organismen reagerer på jernmangel, et skjevt blikk, en høy lyd, en dårlig natt søvn, d-vitaminmangel, en trist beskjed, en fin sang, mageknip, skattesmell. Vi føler noe absolutt hele tida.

Det hender at jeg overraskende ser mitt eget speilbilde over telefonen, og ser hengende haker og kinn. Den reaksjonen jeg har da er UUUHHH, blææææh!

Jeg velger ikke den reaksjon, jeg erfarer den.

Det hender at jeg plutselig ser hvor trøtt jeg ser ut i et butikkvindu, og reaksjon kan da være ”aaahhh, jeg ser så jævli ut!!” Heller ikke denne reaksjonen velger jeg. Den bare kommer.

Og det hender jeg ser meg i speilet og syns jeg ser skikkelig tøff ut. Heller ikke et valg, men en reaksjon. Hvis jeg kunne velge, så hadde jeg valgt å se tøff ut hele tida.

1923597_16543130483_3856_n
Forskjellen på deg og bikkja di

Menneskearten utviklet nok ikke språk (altså prating og tenkning) for at vi skulle føle oss vel, eller for at vi skulle føle oss fornøyde og lykkelige hele tida. Det er vel mer sannsynlig at språket har blitt utviklet for å løse problemer (problemer av typen – hvordan overleve?)

Vårt fremste fortrinn foran andre dyr er vår avanserte evne til å planlegge, evaluere og justere. En hund vil aldri kunne lage en paraply for å slippe å bli våt i regnet. En hund vil bare fortsette å bli våt i regnet. Men mennesket, som har utviklet språk, kan forutsi slike hendelser som regn, og derved lage løsninger for å beskytte seg mot det.

Utrolig smart.

Men det at vi kan snakke og tenke (og føle), bidrar til at vi ser etter problemer overalt hvor vi går (vi kan klage over regnet som kommer i morgen – i dag!)

Vi ser etter eventuelle problemer for å løse dem, og derved beskytte oss selv.

«Jeg kan ikke gå på stranda når jeg har så vablete lår.»

Og vi gjør mye for å passe inn i flokken vår – ”ser jeg tjukk ut i denne?”

Du vil helst ikke se tjukk ut/dum ut/overdressed/underdressed. Du vil passe inn.

Å si ”ikke bry deg om hva andre tenker!” – er som å si til en stein du kaster opp i lufta at han ikke skal bry seg om gravitasjonskraften.

I løpet av sommeren vil du oppleve hele spekteret av følelser. Du vil føle deg dum, stygg, ikke-fornøyd, fornøyd, stolt, glad, grue deg, glede deg and you-name-it. Det er vanskelig å kontrollere våre følelser, fordi de er reaksjoner, og ikke valg.

Problemet fordobler seg når vi gir beskjeder om at folk skal være fornøyde.

Først problematiserer du hvordan du ser ut (”iiiik, for noen lår”) – OG du klarer heller ikke være fornøyd, selv om Kamille har sagt at du skal være det! Dobbeltfinte.

Atferd først, følelse etterpå

I ACT så sies det ”try to control how you feel, and loose control of your life.”

En av mine sommerplaner i år er å gå opp Møysalen. Det er høyeste fjellet i Vesterålen på 1262 moh. Og er visstnok en 12 timers tur. Atferd =  gå opp til toppen.

I løpet av de timene kommer jeg antakelig til å

  • være redd (det er bratt)
  • glede meg (det er fantastisk utsikt)
  • bli sliten
  • irritert (på de andre som går for fort/sakte/tar for lite pauser/for mange pauser)
  • flau (sinker jeg gruppa?)
  • være entusiastisk (Nord-Norge!)
  • bli fornøyd og stolt (vi klarte det!)
  • kjede meg (det er 12 timer)
  • ha det morsomt

Og-så-videre!

I løpet av de 12 timene kan alt skje når det gjelder følelser (og tanker!). Det kan jeg ikke bestemme på forhånd. Det betyr ikke at jeg liker alle disse følelsene. Men jeg liker å gå i fjellet, og følelser har en tendens til å bli med – uansett hvor jeg går. De har blitt følgesvenner.

Bikinien

Jeg er enig med artikkelforfatteren der hun oppmuntrer folk til å gå med tynne stropper og sommerkjoler når det er varmt, uansett hvordan man ser ut. Dette er atferd som du kan drive med. Men hva du kommer til å føle rundt det, det er et helt annet kapittel.

Akkurat som vi er opptatt av været her i Norge, og har innfunnet oss med at vi ikke kan styre det, så kan vi innfinne oss med at vi ikke kan styre følelsene våre.

Da kan vi slippe den meningsløse krigen, og peise på med den atferden vi vil fylle livene våre med. Sånn som å gå i fjellet, leke med ungene, lese en bok, reise til Lofoten, skaffe høner i hagen, svømme i sjøen, søke på en lederstilling, eller drikke rosévin.

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på det gratis nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

4 thoughts on “Du og din kropp

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *