Er selvkontroll for alle?

På 60-tallet ble det gjort en studie som har blitt nokså kjent om temaet selvkontroll. Barn i fire-årsalderen ble satt i et rom, der de fikk valget mellom å spise en marshmallow med en gang, eller vente til forskeren kom tilbake og få to. Barnet ble sittende alene i rommet, og de ble filmet. De fleste barna spiste den ene marshmallowen med en gang. Noen prøvde en stund ved å sitte å se på den, men gav opp, mens de som faktisk greide å vente de 15 minuttene det tok før forskeren kom tilbake, hadde avledet seg selv ved å gjøre noe annet  – altså å snu ryggen til marshmallowen og leke.

Det er gjort en rekke slike studier, og det som viser seg er at det som skjer i laben samsvarer med livet utenfor. De deltakerne som viser høy grad av impulsivitet på laben har større problemer med rus, røyking og overspising enn de som viser bedre selvkontroll. Slik var det også med marshmallow-barna som ble fulgt opp i etterkant. Det viste seg at de barna som hadde ventet 15 minutter på å få to marshmallows, hadde bedre karakterer og eksamensresultater som voksne studenter, enn de barna som ikke ventet. De hadde også mindre problemer med rus, overvekt og ekteskapsutfordringer.

Hva så? Betyr det at noen har det og noen har det ikke?

Oslos ordfører Fabian Stang hadde en uttalelse for noen år siden om at menn på Sagene bør lære av menn på Ullern i forhold til livsstil. Dette var begrunnet i at menn på Ullern har en gjennomsnittelig levealder som er 12 år høyere enn de på Sagene. Uttalelsen ble kritisert opp og i mente, og Stang måtte ut med en unnskyldning. Jeg husker ikke detaljene, men har var kanskje ikke helt bak mål.

Når det gjelder livsstil i forhold til helse, så er det et spenn mellom å årsaksforklare det i inntekt, utdanningsnivå, bosted og-så-videre, til ”folk må få lov til å bestemme sjøl hva de skal spise….det er bare å spise mindre og trene mer.” Det er ingen tvil om at hvis du er fattig i Mexico og alt du har rundt deg er industriell, næringsfattig mat (som beskrevet i A-magasinet på fredag i artikkelen Vår overvektige verden) så er det veldig sannsynlig at du blir overvektig, og da snakker vi ikke om selvkontroll lenger.

Men tilbake til Oslo. Hva om Sagenemannfolka hadde tatt 20-bussen (eller syklet for den saks skyld) bort til Ullern, og hospitert der noen dager. Det er jo så populært å hospitere i arbeidslivet, hvorfor ikke gjøre det i helselivet? Hva om han fra Sagene hadde gått tett på mr Ullern og sett hva han faktisk gjør, om han sitter og bøtter nedpå øl på kvelden, om han er ute i marka, og når han legger seg på kvelden. Det kan hende mr Sagene hadde plukket opp noen triks som han kunne tatt med seg hjem. Det handler om modell-læring, og innenfor næringslivet er det svært populært. Se hva suksessfulle mennesker gjør, og gjør det samme!

Alternativ atferd

Alle kan lære å snu ryggen til en marshmallow og leke med noe annet. Det kalles for uforenelig atferd, og er ofte et glemt kort i diskusjonen om ”viljestyrke” og selvkontroll. Hvorfor plage seg selv med å sitte å stirre marshmallowen i hvitøyet? Gjør noe annet! Problemer med å vente? Les en bok! Problemer med smågodt i bilen? Ikke ha det i bilen, eller dra fram sykkelen. Alltid stresset i rushtrafikken? Ta toget.

Jeg leste et godt sitat her om dagen i boka What Shamu Taught Me About Life, Love and Marriage: Lessons for People from Animals and Their Trainers. Det er enklere å omdirigere en bevegelse, enn å stoppe den. Sånn er det med atferd også. Ikke tro at du skal stoppe røykinga, overspisinga, skrikinga til ungene, omdiriger det til et annet spor – til en uforenelig eller alternativ atferd.

Lært hjelpesløshet

Syns du selvkontroll høres pietistisk og kjedelig ut? Prøv det motsatte: Å ikke ha kontroll. Den kjente psykologen Martin Seligman, med flere, gjennomførte noen forsøk på 60-tallet, der de oppdaget et fenomen de kalte ”lært hjelpesløshet”. Det innebar at hunder ble bundet fast i gulvet i et bur slik at de ikke kunne bevege seg.  Det ble gitt ukontrollerbare elektriske støt gjennom gulvet. Hundene forsøkte å komme seg unna støtene, men var bundet fast. I neste omgang var hundene ikke bundet fast, og kunne fritt hoppe over gjerdet. Det viste seg at 2/3 av hundene ble liggende passive i buret og ta i mot støtene, til tross for at de ikke lenger var bundet fast. De hadde altså lært at det ikke nyttet å komme seg unna ubehaget (unnslippelsesstrategien var ikke forsterket). Dette forsøket er replikert en rekke ganger med tilsvarende resultater, også med mennesker. Lært hjelpesløshet er ofte korrelert til depresjon – du er i en situasjon du opplever at du ikke har kontroll over – og du har erfart at det ikke nytter å gjøre noe for å komme seg ut av situasjonen. Så du blir bokstavelig talt liggende passiv og ta i mot støtene.

Pavlov

Den kjente russiske fysiologen Ivan Pavlov som oppdaget klassisk betinging, skrev en gang ”control your conditions, and you will see order.” Pavlov snakket selvsagt om vitenskap, men jeg liker det sitatet for bruk i hverdagslivet. Jo mer jeg kontrollerer miljøet mitt (tidsfrister, forpliktende avtaler, ikke snop i huset), jo mindre behøver jeg å bekymre meg for atferden min (prokrastinering, inaktivitet, overspising).

Wet border collie dog in midair after jumping off dock into water, with panning motion blur

 

Følge med videre? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *