Flink på skolen – dårlig til å leve

I Aftenposten søndag 1. juni var det en kronikk skrevet av en anonym kvinne der hun spør: «Korleis kunne eg vere så flink på skulen, men så dårleg til å leve?» Hun har viklet seg inn i negative tanker og følelser og latt det hemme hele hennes tilværelse, hun har sluttet å studere og jobber knapt. Det sies at vi tenker omtrent 40-50 000 tanker i døgnet, og omlag 80 % av disse tankene er negative. Tanker er uunngåelige, repeterende, ustoppelige, som bølger som slår inn mot stranden. Av og til er sjøen stille, men den er der alltid. 

Vi mennesker skiller oss fra andre dyr ved at vi både kan huske noe som har skjedd i fortiden, og vi kan forestille oss noe som kan skje i fremtiden. Du kan huske noe flaut du sa for fem år siden, en krangel du har hatt, et nederlag, en ulykke, eller hva som helst som plutselig kan dukke opp i tankene våre, og vi kan minnes dem med anger, smerte og ubehag. Tanker om fortiden kan dukke opp når du minst aner det, mens du pusser tennene, når du sitter i et møte, når du sitter og leser til eksamen. Det kan være et ord, en genser eller en lukt som minner deg på noe som har skjedd i fortiden. Dette er vanskelig å kontrollere eller å stoppe. Faktisk viser det seg at jo mer du prøver å stoppe en ubehagelig tanke, jo mer tenker du den. «Pay no attention to that man behind the curtain», sier de, men det er enklere sagt enn gjort.

I forhold til fremtiden, fungerer det på omtrent samme måte. Vi kan grue oss og bekymre oss om noe som antakelig aldri vil skje. Hvis vi skal holde en presentasjon på jobben, for eksempel, så kan vi bruke ukesvis på å grue oss til den hendelsen og bekymre oss for alt som kan gå galt ved presentasjonen («har ingenting å si» «alle kommer til å syns det er teit»). Vi kan forestille oss at noen vi er glad i dør, og bli sorgfulle og triste. Hvorfor? Og hvorfor er det så vanskelig å ”skru av kverna”?

Nothing is either good or bad, but thinking makes it so
                                              (sa Shakespeare)

Hjernen har blitt utviklet gjennom millioner av år, i et helt annet miljø enn det vi lever i i dag. Den er på konstant jakt etter å verne deg mot farlige situasjoner, og passer på at du er på ”tå hev” i forhold til nye situasjoner, nye mennesker, endringer og alt som kan virke truende. Dette har vært veldig hensiktsmessig ute i naturen, der man ikke visste om det var en bjørn eller en stein oppe i lia, om du var på vei utover et stup, eller om det var trygt. (Dessverre) fungerer hjernen vår slik også i dag. Kommer det til å gå bra? Vil de akseptere meg? Er jeg god nok? Vil jeg bli forlatt? Er det trygt? Hjernen din sørger for at du er konstant på vakt, slik at du også sørger for at katastrofene aldri skjer. Hjernen har ikke blitt utviklet for at vi skal være lykkelige, hjernen bryr seg ikke om du er lykkelig, den er bare opptatt av at du skal overleve (og reprodusere deg).

Normalt å være ”gal”

Dessverre tror vi at negative tanker og følelser er noe unormalt, og dette får ofte merkelapper på seg som depresjon og angst. Dessverre så tror vi at det er noe som bør fjernes og reduseres, og det skrives ut psykofarmaka over en lav sko. I 2013 var det en halv million svenske kvinner som brukte antidepressiva (fra «Piller för allt» – Podkasten Kropp och själ i P1).

Du bekymrer deg fordi dine forfedre gjorde det, og det hjalp dem å overleve. Det er ikke noe galt med deg. Negative tanker er ikke et problem i seg selv. Det blir et problem når du begynner å høre på tankene som selve sannheten, og begynner å handle etter dem. For eksempel, hvis du har en tanke som sier ”jeg kommer aldri til å kunne gjennomføre det studiet, jeg er jo ikke noe flink” også gir du opp uten å prøve engang, fordi du hadde de tankene. Eller du har tanker om at du kan kjøre av veien mens du kjører bil, tror at du er gal, og deretter slutter å kjøre bil.

Kontroll er ikke løsningen, kontroll er problemet

Tanker kommer og går, la dem flyte forbi, som biler på en trafikkert vei. Ikke gå ut på veien og prøv å stoppe en bil du misliker, eller prøve å diskutere med føreren hva han har der å gjøre, eller dirigere han i en annen retning. Det er bare ikke verdt det, den kampen taper vi alltid. Kan hende du vinner der og da, men han vil alltids komme tilbake. Igjen og igjen.

Et sitat fra Arrow of God som illustrerer hva jeg snakker om: «When suffering knocks at your door and you say there is no seat for him, he tells you not to worry because he has brought his own stool».

Jo mer du prøver å stoppe, endre og dempe negative tanker og følelser, jo mindre får du gjort av fornuftige ting i livet, sånn som å faktisk leve det. Fravær av negative tanker og følelser finnes ikke, ikke for noen. Når vi forsøker å kontrollere hvordan vi tenker og føler, så mister vi kontrollen over livene våre.  ”Når jeg blir kvitt depresjonen/tungsinnet/angsten/sorgen/bekymringene – da skal jeg begynne å jobbe/trene/reise/få orden på forholdet”.

Trikset er å ta kontroll på atferden din, det du faktisk gjør, også får tankene og følelsene bare følge på, uansett hva det er. Aksepter at du har negative tanker, og at du har følelser som nervøsitet, redsel, frykt og pessimisme. De må med på reisen i et rikt og meningsfyllt liv.

 

Teksten bygger på filosofien rundt den kognitive atferdsterapiformen Acceptance- and commitment therapy. 

Når jeg holder foredrag eller workshop om «mental tøffhet», så er det dette jeg snakker om. På workshopene må deltakerne gjøre øvelser og være aktive, siden vi lærer best av å gjøre selv. 

Ta kontakt om du tenker at dette kan være noe for arbeidsplassen din, idrettsgruppa di, eller andre! 

 

One thought on “Flink på skolen – dårlig til å leve

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *