Folk som klager – hva kan du gjøre?

Vi kjenner alle noen som klager, som stadig vekk drar opp negative aspekter ved tingenes tilstand, og som ofte ”tapper en for energi.” Det er gjerne kollegaer som klager over jobben eller sjefens idiotiske avgjørelser, folk som klager over politikerne og systemet, folk klager over partneren sin, dama på Rimi eller hva som helst. Klaging er populært og utbredt, men ofte forsurende og slitsomt. Så hva kan du gjøre med det?

Vi preiker og preiker

Å prate er atferd, og innenfor atferdsvitenskapen så sier man at atferd har konsekvenser som sannsynliggjør om atferden også vil fortsette å eksistere i framtida eller ikke, for å si det litt enkelt. Det man kaller verbal atferd blir forsterket eller ”belønnet” som all annen atferd. Hvis en atferd ikke forsterkes, vil den forsvinne.

Si du er i samtale med Arne. Arne forteller deg en historie om noe som har skjedd han. Innimellom sier du ”hmmm”, ”åja”, ”nei, er det sant?” og ”å herregud, det er jo helt sykt!” Det du gjør da er å formidle forsterkere for Arnes historiefortelling. Antakelig nikker du, smiler og gir øyekontakt også. Hvis du derimot sitter med blikket i en skjerm, og ikke kommer med oppmuntringer (forsterkere) som ”hmmm” og ”åja” så vil Arne mest sannsynlig slutte å fortelle denne historien (og andre historier) til deg. Du var ikke noe særlig til lytter, og Arne må gå til noen andre for å fortelle sin morsomme historie.

Sånn fungerer det også med klaging. Når noen begynner å klage om et eller annet til deg, så vil du antakelig svare med nikking og ”hmmm” og slike forsterkere. Det du bidrar til da, er at denne klagingen bare fortsetter, i alle fall til deg.

coworker-complain-work-vitamin-water-zero-ecards-someecards
Glassaktige blikk og over på andre spor

Du har flere muligheter hvis du vil redusere klaging i livet ditt:

  1. Du kan slutte å muntre opp klagingen. Det vil si at du slutter med de småordene som ”hmmm”, ”åja”, ”akkurat, sa han det” og slutter å nikke eller smile. På fagspråket kalles dette ekstinksjon, som på norsk betyr utslukning. Det vil at en atferd som tidligere har blitt forsterket, ikke lenger blir forsterket. Omtrent som når du slutter å gi barnet oppmerksomhet for hyling (og derved slutter barnet å hyle). På en av mine tidligere arbeidsplasser så sa vi at personalet måtte ”sette opp ekstinksjonstrynet” når klienten dreiv med problematferd. Ekstinksjonstrynet er et glassaktig blikk som stirrer ut i intet, ingen mimikk i ansiktet, og en strek av en munn. Et pokerfjes, om du vil. Hvis du gjør dette, vær klar over at klagingen vil kunne øke, før det blir mindre av den (som kalles ekstinksjonsburst, for de ekstra interesserte).
  1. Du kan styre klagingen over på et annet spor. Veldig mange som klager gjør det på autopilot, de har gjort det så mye at det er en veletablert vane, det er bare ”noe vi gjør” uten å reflektere over det. I stedet for å pine deg gjennom klagingen (for deretter å klage til noen andre om den negative kollegaen), så gi vedkommende et nytt samtaletema, altså god gammeldags avledning. Dette andre temaet må selvfølgelig utkonkurrere den spennende klagingen, så det kan gjerne ikke være hva som helst. Menneskets favorittema er så å si alltid oss selv, så å stille et spørsmål som ”hva for noe gøy har skjedd innenfor ………..(fyll inn interesseområdet) i det siste?” pleier å slå an.

En kombinasjon av å stanse en atferd (som i punkt 1) og erstatte den med noe annet (punkt 2) pleier å være en vinner.

  1. Men innimellom er det enkleste ofte det beste, eller – angrep med humor. Folk er ofte ikke klar over at de klager. Det hender at jeg sier sånt som ”å, er du sånn klageminister?” eller ”jøss, er du leder av klagepartiet du da?” Da blir folk ofte veldig paffe, også redigerer de seg selv med ”å nei, uff, he he.” Jeg får stoppet klagingen på en vennlig måte, uten å skape (altfor) dårlig stemning. Jeg straffer altså atferden, men på en mild måte. Det slutter der og da, men personen lærer ingenting nytt.
Av og til er mer enn nok

Det er et prinsipp i atferdsvitenskapen som kalles ”intermitterende forsterkning”. Det betyr at man får forsterker/”belønning” av og til for en atferd, men ikke hver gang, og er noe forbanna herk hvis man vil at folk skal slutte med noe. Ta for eksempel det å spille/vedde på noe, hester, lotto, en-arms-banditter, fotball og så videre. Den atferden blir ikke forsterket hver gang, men kun av og til, nokså sjeldent faktisk, men likevel så gjør dette «av-og-til» at atferden bare fortsetter og fortsetter. Når man snakker om ”spillegalskap” så er det dette som skjer. Sånn er det med veldig mye annet også, som klaging. Hvis du ikke forsterker noen sin klaging, men den fortsetter likevel, så kan du være sikker på at det er noen andre som nører opp under det. Det er derfor ikke sikkert du får en annen person til å slutte å klage fullstendig, men du vil kunne beskytte deg selv mot klagingen ved å følge prinsippene som beskrevet ovenfor.

Always Look on the Bright Side of Life (not)

Det er en nokså morsom scene fra Margreth Olin sin film Ungdommens Råskap fra 2004. Det er en overvektig jente som sitter og gråter hos læreren sin (eller var det helsesøster?) fordi de andre ungdommene hadde kalt henne tjukk og feit. Det den voksne sier da er at hun bare må tenke positivt, sånn som hun selv hadde gjort den morgenen, ved å synge ”Always Look on the Bright Side of Life” fra Monty Pythons sluttscene i Life of Brian. Så sang hun denne sangen for den tjukke jenta som bare satt og stirret dumt på henne. (Jeg tror kanskje ikke den voksne hadde skjønt ironien fra Monty Python).

Hvis du klager over noe, så er det ofte en grunn til at du klager. Denne jenta var i sin fulle rett til å bli lei seg etter å ha blitt kalt tjukk og feit av sine medelever. Men det som de fleste dessverre gjør, er å klage over en situasjon, uten å gjøre noe med det.

Jeg hørte en god sammenlikning her en dag om folk som bare fokuserer på problemer. Se for deg et rådyr som løper ut i veien når det er mørkt, og blir stående å stirre på lyset fra bilen som kommer kjørende. Dyret står som fjetret, helt til bilen og lyset kommer nærmere og nærmere, og det ender i katastrofe. Sånn er det ofte med folk som fokuserer for mye på problemene. De stirrer og stirrer på problemet (tenker på det, prater om det, kjemper mot det), uten å forstå at hvis de bare løper ut i skogen så vil det forsvinne av seg selv.

Lyst å få blogginnleggene fra Helseatferd rett i postkassa? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

 

2 thoughts on “Folk som klager – hva kan du gjøre?

  1. FÖR ett bra inlägg! Tack för denna läsning. Så många som klagar till daglig, mig själv inräknad. Skönt att få strukturerat upp några sätt att ändra det på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *