Frykt

Frykt er en sterk følelse. Mange kjenner på frykt hver dag. Frykt for ikke å overleve, frykt for at barna skal dø, frykt for være ensom, frykt for å miste jobben, frykt for å ikke være bra nok, frykt for å bli såret, skadet, alvorlig syk. Frykt for å bli avvist. Frykt for forandring. Frykt for frykten. Angst for angsten.

Frykt kjennes i hele kroppen. Mennesket har blitt utviklet ved å unngå eller flykte fra truende situasjoner, dyr eller  farlige mennesker. Responsene flykt eller kjemp (fight or flight) har en overlevelsesfunksjon, og er naturlige responser som er nedarvet gjennom evolusjon. De individene som ikke hadde egenskapene til å unngå eller flykte fra trusler, overlevde heller ikke. Da vi levde på savannene eller ute i skogene, så var det svært hensiktsmessig å være på alerten i forhold til det som kunne være truende eller farlig, sånn som et rovdyr på jakt, eller et høyt stup. Denne egenskapen lever vi fortsatt med i dag, selv om vi lever i et såkalt trygt, sivilisert samfunn, der det er få overhengende farer for å bli drept. I alle fall hvis du lever som mesteparten av den norske befolkningen. Likevel er vi redde og frykter en hel haug med situasjoner og andre mennesker.

Hjernen er på konstant jakt etter å verne deg mot farlige situasjoner, og skaper masse frykt, som egentlig er helt unødvendig. Veldig mye av det vi frykter i dag, er ikke farlig, men likevel så reagerer vi som om det er farlig. For eksempel det å gå på en fest med mange ukjente mennesker. En situasjon du ikke har kontroll over, du vet ikke om de møter er vennlige eller potensielle fiender. Da kan kroppen raskt starte å produsere adrenalin og andre stresshormoner som setter deg i flukt eller kjempe-modus. For våre forfedre var dette hensiktsmessig da de møtte nye individer. I dag er det stort sett bare plagsomt og ubehagelig. Risikoen er selvsagt at man ikke går på den festen, fordi frykten oppleves så ubehagelig. Eller man lar være å bli med på det kurset, eller man lar være å søke på den  jobben, eller man lar være å dra på den turen, eller man lar være å innlede det forholdet, på grunn av frykt. Eller enda verre; man begynner å selvmedisinere bort frykten med alkohol, piller, narko, overspising. Det er ikke noe rart, når vi vet litt om vårt opphav, og hva slags mekanismer som spiller inn i forhold til atferd. Det er heller ikke noe feigt å bli overmannet av frykten, for når adrenalinet slår inn i kroppen, skrur fornuften seg av, og selv om du vet hva som er lurt å gjøre, så risikerer du å gjøre det motsatte for å komme deg unna den (opplevde) truende situasjonen.

Face your fear

Vi kommer ikke utenom. Hvis vi vil at livet skal være rikt og meningsfullt, så må vi også gjøre ting vi frykter. Maslow sa vel det – livet handler om vekst – og det er i utfordrende situasjoner, at vi vokser mest. Vi vokser når vi går på den festen med ukjente mennesker, når vi søker på jobben vi egentlig ikke tør søke på, når vi går på det kurset vi syns er skummelt, når vi innleder et forhold selv om vi er redde for å bli avvist. Og selv om du skulle passe på å aldri utsette deg for noe som skaper frykt, så kan dette fungere på kort sikt, men på lang sikt vil frykten bare vokse til du er redd for alt mulig rart. I Acceptance- and commitment therapy sier de i forhold til angst: ”You can feed the tiger, but he will eat you in the end.”

Nervøsitet, redsel, angst, skrekk og frykt er alle normale følelser som vi ikke skal prøve å bli kvitt eller døyve, men som vi kan ta med oss på ferden. De er dine venner, som vil beskytte deg mot potensielle farer. De er venner som er lettere å leve med jo mere man er sammen. Men de bestemmer ikke over deg, og skal heller ikke fortelle deg hvor du skal gå. For som Les Brown sier; ”it`s a difference between having fear, and fear having you.”

2 thoughts on “Frykt

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *