Frykten for det ukjente

Det føles trivielt å skrive blogginnlegg om helse, og vaner i dag – når vi har terrorangrep i Brussel, og i skrivende stund er 34 mennesker drept og over 200 mennesker skadd.

Men samtidig så kan vi ikke legge ned våre daglige gjøremål, selv om det skjer forferdelige ting både nært og fjernt i verden. Denne bloggen er til for å kanskje kunne bidra med noe positivt i verden, uansett hvor smått eller stort temaet er.

Og temaet i dag er – om å stå i kø, og selvbetjente kasser på butikken.

Men i overført betydning.

Nytt = skummelt

Jeg pleier å handle dagligvarer på Meny i Larvik. Der har de nå fått selvbetjente kasser. Dette er fantastiske nyheter for en som hater å stå i kø. Jeg er en som står høylytt og sukker og stønner og himler med øynene om det er én stakkars pensjonist foran meg i køen. Jeg kan bli helt nuts av å stå i kø.

Så selvbetjente kasser er en gave for oss som hater å stå i kø. De selvbetjente kassene er alltid ledige, men kassene som er betjente har fortsatt kø.

Så, da er spørsmålet – hvorfor står folk i kø, når de selvbetjente er ledige?

Er det vanskelig?

Jeg ble spurt her om dagen av en fyr som var yngre enn meg om det var vanskelig (med den selvbetjente kassa).

Det er selvsagt ikke vanskelig. Men det er nytt, og det er uvant. Og er det noe vi mennesker er redde for, så er det det ukjente. Det vi ikke har gjort før.

Selv om det er så trivielt som en selvbetjent kasse. Det blir selvsagt enda verre når det er snakk om å skifte jobb, flytte, gå ut av et forhold til intet, få barn for første gang, ta en ny utdannelse, delta i swimrun.

Når vi ikke har gjort noe før, så oppleves det ubehagelig. Det er som å skrive med feil hånd. Du må bryte en vane.

Så vi holder oss til det vante. Det vi kjenner godt til. Det vi kan, det som er forutsigbart.

Jeg hørte et sitat her om dagen: People choose a known hell, before the unknown heaven.

Og på Meny – det er bedre å stå i kø (selv om du hater det), enn å dumme seg ut med den selvbetjente kassa.

Dette kalles flukt- og unngåelsesatferd. Jeg har skrevet mye mer om det i innlegget om Frykt, og i innlegget La det gjøre litt vondt, hver dag og Den uutholdelige smerten – livet.

Men trikset – hvis du skal lære deg å komme over frykten for det ukjente – er å øve på små ting, sånn som selvbetjente kasser eller uforståelige datasystemer. Slik vil dine ”møte-det-ukjente”-ferdigheter forbedres, og det kan generaliseres (altså overføres) til større, og mer utfordrende områder.

Og etter store, nye utfordringer – som ved den selvbetjente kassa – så vil du tenke: «Å! Var det ikke verre enn dette? Var dette det jeg var så redd for? Hvorfor har jeg ventet så lenge med å gjøre dette?»

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

One thought on “Frykten for det ukjente

  1. Hei,

    Stort sett hater jeg selvbetjente kasser (i matbutikker). Greit med småkjøp, ellers ikke. Det er i hovedsak selvfølgelig for å spare kostnader. Det er ikke så lite frekt faktisk å la kundene gjøre jobben. Er selvfølgelig kommet for å bli og dette er bare starten. Heretter er det like greit å handle det meste av maten på nett og tilkjørt. Dette blir nok bra for nettbutikkene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *