Function only

Her om dagen satt jeg og leste om kroppens organer i Illustrert Vitenskap.

En beskrivelse i bladet er: ”Uten en rekke forskjellige og svært spesialiserte organsystemer ville vi ikke kunne overleve. Hvert organ har sin rolle i en felles oppgave: Å sørge for at kroppen overlever.”

Organer har altså en funksjon. Og som det står videre:

”Lungene har bare en funksjon, mens leveren har en rekke forskjellige funksjoner.”

I atferdsvitenskapen bruker man også ordet funksjon, i betydning av at hver atferd har en (eller flere) funksjoner (akkurat som organene har funksjoner).

Vi sier at en atferd har en funksjon når den ”virker”, altså oppnår noen forsterkere. Forsterkere er ingenting annet enn konsekvenser, altså det som skjer etter atferden, og som vil påvirke framtidas potensielle atferder.

For eksempel:

Når vi setter oss ned – får vi hvile (det å sette seg ned har en funksjon: å hvile)

Men akkurat som leveren har flere ulike funksjoner, kan en og samme type atferd ha flere ulike funksjoner.

Atferden ”å sette seg” kan også ha funksjoner som ”gjøre som alle andre” (i et møte, på en forelesning, på kafé, på kino), eller du setter deg for å spise, for å lese, for å prate med et barn som leker på gulvet, for å kjøre bil.

Samme type atferd, ulike funksjoner.

For igjen å sammenlikne atferd med leveren – det anslås at leveren har over 500 ulike funksjoner. Den produserer for eksempel galle, og bryter ned insulin.

Det er vel rimelig å anta at leveren utfører disse oppgavene til ”riktig tid” – altså når det passer.

På samme måte driver vi med atferd som ”det passer” ut i fra kontekst. ”Å sette seg ned” har en funksjon når jeg skal ut å fly. ”Å sette seg ned” har en annen funksjon når jeg skal nyte utsikten fra Svolværgeita i Lofoten.

Akkurat som kroppen/organismen er ekstremt komplisert, så er menneskelig atferd komplisert.

Hvorfor

Veldig ofte så spør vi oss selv, og andre, hvorfor vi gjør et eller annet.

Hvorfor drikker han så mye?

Hvorfor sitter hun bare der og glor?

Hvorfor drar hun alltid så tidlig fra jobben?

En gang jobbet jeg på en avlastningsbolig for barn med ulike funksjonshemninger. En av gutta der kastet en dag avføring på et av personalet. Personalet var veldig opptatt av å finne ut av hvorfor han gjorde det.

  • Gjorde han det fordi han var fortvila?
  • Fordi han har ADHD?
  • Fordi han var sjalu?

Vi er ofte ute etter slike ”forklaringer” på hvorfor vi gjør som vi gjør. Men når vi leiter i denne type forklaringer, så fabler vi i blinde. Det er som fylliken som leter etter nøklene sine under gatelyset, selv om han vet at han ikke mistet dem der, men det er det eneste stedet det er lyst nok til å se noe.

Vi kan ikke styre på sånn, men se om vi kan finne funksjonen til atferden:

  • Når skjedde det?
  • Hva skjedde først?
  • Og hva skjedde etterpå?

(konteksten)

Hvis atferden skjer om igjen og om igjen, under de samme forholdene, så kan vi anta en funksjon med relativ sikkerhet – altså hvorfor.

På samme måte som vi kan leke detektiver hvorfor noen kaster bæsj, så kan vi leke detektiver med annen atferd. Som lesing, spising, trening, røyking, baksnakking, fremsnakking og you-name-it.

Bilen min

Jeg kjøpte bilen min brukt, og fikk den veldig billig fordi den har en bulk på sida.

”Men den virker som den skal?” spurte jeg forhandleren.

”Jada,” sa han, ”den går som ei klokke, det er bare utseendet det er noe galt med.”

Vel, tenkte jeg, function only.

Og akkurat som med bilen min, eller leveren, er det funksjonen ved atferd som er interessant, og ikke utseendet.

Og akkurat som organer sørger for at vi overlever, så vil de ulike atferdene dine sørge for at du overlever. Spise, finne noen å ha sex med, ha en jobb som betaler huslånet, holde seg innafor med flokken, ruse seg bort fra trøblete tanker. Alt har en funksjon.

Når du finner ut hva slags funksjon en atferd har, vil du knekke koden om endring, forbedring og hvordan du kan tilrettelegge for det livet du ønsker deg. Eller, det gjør det i det minste hakket lettere å manøvrere i en kompleks verden.

Stay tuned!

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *