Har du lyst å bli en utgiftspost på statsbudsjettet?

Jeg stod og jobbet her en dag da en dame spurte meg hva jeg driver og jobber med.

Jeg prøver å ikke nøre for mye opp under sånn ”forstyrrelsesatferd” (du vet, hvis jeg hadde vært ordentlig imøtekommende, så risikerer jeg at hun forstyrrer meg igjen og igjen, og det kan jeg ikke prioritere).

Så jeg svarte nokså kort og avvisende at jeg jobber med et kursopplegg som skal hjelpe folk å endre egne vaner, for å få bedre helse.

Hun vet ingenting om meg og mitt virke, men svarer da som følger: ”Det må jo være lov å kose seg litt da, et liv med bare sånne strenge helsegreier, det livet har ikke jeg lyst til å leve i alle fall.”

Så.

Det jeg kunne tenkt meg å svare, var noe i denne duren:

”Så du har lyst å leve et liv der du blir som den gjennomsnittlige 65-åring som tar 8 ulike medisiner hver dag?”

”Så du har lyst til å måtte ta medisiner for å få gått på do?”

”Så du har lyst til å ta medisiner for å i det hele tatt få muligheten til å sovne på kvelden, til tross av hvor trøtt og sliten du er?”

”Så du har lyst til å ha så vondt i leddene at du ikke greier å skru opp lokket på en kaffekanne?”

”Så du har lyst til å være så stiv i ryggen og nakken, at du ikke greier å snu deg og se ut av bakvinduet når du skal rygge bilen?”

”Så du har lyst til å være så tappet for energi at det eneste du orker er å komme deg gjennom dagen – med «minst mulig smerter»?”

”Så du har ikke lyst til å komme deg opp Stoltzekleiven, Beseggen, Tromsdalstinden, Glittertind eller se utsikten fra Gaustatoppen?”

”Så du har ikke lyst til å kunne løfte, bære eller leke med barnebarna dine?”

”Så du tenker det er en god idé å bli avhengig av et ustabilt helsesystem eller en kommune satt under administrasjon som kutter på hjemmehjelpa?”

”Så du vil helst ikke vite hvordan det er å være fullstendig fri fra magevondtene dine, slappheten, depresjonen?”

”Så du vil ha et liv der du er begrenset av din egen kropp, der du verken kan løpe, danse, bade eller sykle?”

”Så du vil leve de siste 20 årene av ditt liv i konstant smerte og lidelse, en tilværelse kun fylt av sykdomsprat, fordi det er det som er vanlig?”

”Så du mener at det er greit å dundre videre med denne ”kose-seg”-kulturen, til tross for den daglige lidelsen dette medfører for folk som sliter med avhengighet?»

Dette sa jeg selvsagt ikke. Fordi:

Jeg vet veldig godt at skremselspropaganda, formaninger og råd biter kun på 2 % av befolkning.

Jeg vet veldig godt at kritikk og moralisering fungerer mot sin hensikt.

Jeg vet veldig godt at umiddelbar belønning triumfer langsiktige konsekvenser.

 Og jeg vet altfor godt at setningen ”det må jo være lov å kose seg” er sånt folk sier for å rettferdiggjøre sin egen usunne atferd.

Derfor svarte jeg noe sånt som:

”Vel, det kan du si. Men problemet for mange er at det er ”kos” rundt hver eneste sving nå til dags. Hvis det blir altfor mye av denne kosinga med sukker og alkohol, til eksempel, og for lite aktivitet og bevegelse, så kan det gå på helsa løs.”

”Åja, ja jeg er jo flink å gå tur jeg da. Vil du ha en pepperkake?”

Nu jävlar.

 

MjAxNC03M2Q1NmVmM2RhYmQ2Nzky
Forebygg helseproblemer nu

Har du lyst å få blogginnleggene fra Helseatferd rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet!

5 thoughts on “Har du lyst å bli en utgiftspost på statsbudsjettet?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *