Hjelp – prokrastinering!

Har du noen gang utsatt og utsatt noe helt til du virkelig har kniven på strupen? Har du noen gang tenkt ”hvorfor i … har jeg ikke begynt på dette før??”

Jobber best under press, sa du?

Eller jobber bare under press, sa du?

Du er ikke alene.

Dan Ariely, professor ved Duke university, ønsket å gjøre et lite forsøk med sine studenter når det gjaldt prokrastinering i forhold til studiene. Ved oppstarten av et semester så forklarte han studentene at det ble tre innleveringer i løpet av 12 uker. Karakterene på disse innleveringene ville utgjøre hoveddelen av karakteren for semesteret. Tre forskjellige klasser fikk tre forskjellige regler:

  • Klasse A fikk selv bestemme deadline for når du skulle levere oppgavene. Det spilte ingen rolle om de hadde bestemt å levere alle tre ved slutten av semesteret, men de måtte selv sette opp datoer for når de skulle levere. Hvis de leverte for seint i forhold til egne oppsatte datoer, fikk de 1 % dårligere karakter per dag.
  • Klasse B fikk ingen deadline. De hadde full fleksibilitet og frihet til å levere når de selv ønsket (helt til semesterets slutt). Det var heller ingen straff involvert for å levere for seint, siden de ikke hadde noen dato å forholde seg til.
  • Klasse C ble ”diktatorisk” styrt ved at de ikke fikk noen valg, men fikk deadline fra professoren med innlevering den fjerde, åttende og tolvte uka i semesteret.

Du kan jo gjette hvem som fikk best resultater?

Klasse C fikk best resultater (ingen frihet eller fleksibilitet), klasse B fikk de verste resultatene (ingen deadline utenom semesterets slutt), og klasse A var i midten (egenkomponerte deadlines).

Diskusjon

Det Ariely diskuterer fra dette forsøket, er hvorfor fikk ikke de som satt egne deadlines like gode karakterer som der det var diktatorisk styrt (klasse C)? Det han sier er at ikke alle forstår deres egen tendens til å prokrastinere. De studentene som innså at de hadde problemer med å utsette/prokrastinere, satte tidsfrister med samme mellomrom som i klasse C (fire uker mellom) og fikk like gode karakterer som de i klasse C. Mens de studentene som ikke trodde de hadde problemer satt tidsfrist til slutten av semesteret (rasjonelt sett så fikk de mye bedre tid til oppgavene), og dro derved snittet ned ved å få dårlige karakterer.

Det Ariely konkluderer med er at nesten alle har problemer med prokrastinering, mens de som kjenner igjen og innrømmer sine svakheter kan bruke tilgjengelige verktøy for å hjelpe seg selv med dette problemet. For ”valgfrihet”, ”fleksibilitet” og ”bestemme sjøl” er kanskje ikke alltid så grønt og fantastisk som vi liker å tro det er.

Et av mine første blogginnlegg handlet om nettopp dette – Det blir ikke annerledes i morgen. Om å utsette.

Følge med videre? Meld deg på nyhetsbrevet! (få slike blogginnlegg som dette jevnlig til e-posten din)

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

MjAxMi1mMWY0Zjc3ZTlhYTVjYzgy

Kilde: Ariely, Dan (2008). Predictably Irrational. The hidden forces That Shapes Our Decisions.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *