Hopp i havet! – om å handle i flokk

Jeg sitter på takterassen der jeg bor på Tomasjordnes og leser. Rett ved er det en strand jeg kan se ned på, og i hele dag har det vært en jevn strøm av mennesker på stranda som gjør følgende: En person filmer en annen person som snakker inn til kamera på mobiltelefonen, han/hun sier noe i denne duren: ”Takk for utfordringen, bla bla bla, jeg vil videre utfordre han onkel Gunnar, han Johansen, Gertrude, og…og….og…hvem har jeg glemt? Hvis du ikke bader innen 24 timer, så skylder du meg en flaske vin.” Også hiver de seg uti vannet, løper opp igjen, får et håndkle surret rundt seg, og ser sammen med han/hun som har filmet selve filmen, før det hele legges ut på Facebook. Et morsomt konsept som går som en farsott over hele landet, også i Nord-Norge.

Memer

Richard Dawkins skrev for noen år siden om memer i The selfish gene, der han sammenliknet fenomenet med gener. Som gener videreføres, så videreføres memer fra person til person innenfor kulturer. Memer kan være atferder, trender, stiler, idéer eller andre fenomener. Hvorfor gjør vi så mye rart, som å ”isbade”, for så å legge ut film om det Facebook? Hvorfor er vi så like? Hvorfor hermer vi etter hverandre, og hvorfor er vi så redde for å ikke passe inn? I atferdsanalysen så sier man at atferden til et individ blir formet i det miljøet det befinner seg i, og atferden til en gruppe fungerer omtrent på samme måte. Litt enkelt kan man si at gruppens atferd som er mest hensiktsmessig, blir selektert foran andre atferder.

Alene med ulvene

Det er en katastrofe for mennesket å ikke passe inn, hvis vi tenker evolusjonært på det. De individene som ikke tilpasset seg flokken, og ikke konstant søkte anerkjennelse hos de andre, risikerte å bli utstøtt. Og hva skjedde med individet om det var utstøtt? Det hadde mindre sjanse for å kunne få tak i mat på egenhånd, det fikk ikke reprodusert seg, og var alene med ulvene, bokstavelig talt. Individer som ikke hadde den egenskapen å tilpasse seg resten av flokken, fikk derved færre avkom, og deres egenskaper ble ikke videreført. Det å være innenfor flokken er altså livsviktig for overlevelse, og den egenskapen har vi fortsatt. Vi evaluerer hele tiden egen atferd; gjør jeg de riktige tingene? Er jeg like flink som henne? Snakker jeg for mye/for lite/er jeg kjedelig? Vi er raske å tilpasse oss det ”alle andre gjør” – og former oss gjerne som kameleoner etter andre mennesker.

Religion

En evolusjonær forståelse kan forklare mange tilsynelatende merkelige fenomener, som vi har sett opp gjennom historien, og som vi ser både i Norge, og ute i verden i dag. Noen grupper mennesker oppfører seg veldig rart, og gjør ting som kan virke helt uforståelig sett utenifra. Religion er et eksempel på et fenomen som har blitt utviklet innenfor en gruppe/et område/et land. Dette fenomenet innebærer at mennesker driver med en rekke atferder som virker helt absurd, sett utenifra, sånn som å faste en hel måned, omskjære kjønnsorganer hos barn, gå til et spesielt hus og synge en gang i uka, legge seg ned på bakken fem ganger om dagen vendt mot Mekka, og så videre. I historiens lys er det også mye absurd som har foregått innenfor ulike samfunn, som heksebrenning, apartheid, lobotomi, røyking på tv og så videre. Fenomener som antakelig var helt innafor da det skjedde, men som virker fjernt i dag, når vi ser på det fra en annen tid. Jeg lurer på hva vi gjør i dag som anses som normalt, som vil virke helt absurd om 10-20 år.

På jobben og andre steder

På jobben skjer akkurat det samme. Vi tilpasser oss gruppa for å passe inn, for å spise og ikke bli spist (for å si det litt dramatisk). Tallene viser at vi blant annet tilpasser oss det sykefraværet som er eksisterende på arbeidsplassen. Hvis du for eksempel begynner å jobbe et sted det er 15 % sykefravær, så er det det du legger deg på, men hvis du hadde begynt å jobbe et sted der det var 2 % sykefravær, så er det 2 % du vil være borte fra jobben. Vi tilpasser oss de andre hva slags innsats vi yter og hvor mye vi syter. Jeg hørte et intervju med ”the hip hop-preacher” Eric Thomas her en dag, der de snakket om at vi blir gjennomsnittet av de fem personene vi omgås mest. Vi kler oss likt som vennene våre, lever de samme livene, drar på de samme reisene. Hvis vi prater så hermer vi både etter stemmeleie, ord og uttrykk. Hvis vi prater med en som har hendene i kors, så tar vi også hendene i kors, og liknende. Det er en utrolig morsom scene fra Life of Brian der Brian roper til den store flokken som følger etter han – ”you´re all individuals!” og alle svarer: ”We`re all individuals!” – også er det én spak stemme som piper ”I`m not!”

Når flokken går feil vei

Vi vil alle bli likt, anerkjent, respektert og elsket. Det er ingenting feil med det. Vi går oftest i flokk for å få til dette. Problemene oppstår når flokken går feil vei. Et kjent eksperiment er Zimbardos fengselseksperiment, der studenter ble satt til å spille fanger og fangevoktere. Den gruppen som fikk rollene som fangevoktere utøvde så mye sadisme at eksperimentet måtte avbrytes på grunn av fare for liv og helse. Dette er ikke noe unikt for et psykologisk eksperiment på 70-tallet. I Stavanger for tre år siden torturerte fem personer sin samboer Jonny til døde, uten at noen av dem hadde evne til å bryte ut av gruppa og stoppe volden (se filmen ”Jonnys siste uker”). Hva skjer med soldater i krig? Et samhold og en gruppedynamikk så sterk at de kan gjøre hva som helst for gruppa. Hva med hun som ble voldtatt i Hyde park, det var mange vitner til hendelsen, og ingen grep inn? Alle gjemte seg i flokken.

Vi mennesker er ikke ”onde”, ”dumme” eller ”slemme”. Vi er avanserte dyr som har lært å prate, og vi gjør det vi kan for å overleve, også på Facebook. Hvis flokken din ikke gjør noe verre enn å bade – keep on going.

Isbading
Isbading

Følge med videre? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

6 thoughts on “Hopp i havet! – om å handle i flokk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *