Hva ville du gjort hvis du ikke var redd?

Da jeg var i Oslo denne uka, lånte jeg boka ”Lean in” av en venninne. Den er skrevet av Sheryl Sandberg, som er operativ sjef i Facebook, og boka handler om (som undertittelen sier) ”kvinner, karriere og kunsten å lede.” Første kapittel i boka har tittelen ”Hva ville du gjort hvis  du ikke var redd?”

Et godt spørsmål, som man burde stille seg litt oftere.

Jeg har alltid vært misunnelig på mannfolk som bare pakker pikk-pakket og reiser aleine på telt- og fisketur til øde steder. Mannfolk som gjerne insisterer på at de skal reise aleine ut i naturen, den ultimate frihet.

Jeg har alltid drømt om det, men vært redd for å dra aleine.

Redd for at det skal komme menn med geitehoder å dra opp teltduken med lange hvite fingre. Redd for gorillaer med hoggtenner i skogen. Redd for bjørner som kommer styrtende på stien og river meg i fillebiter.

Redselen har ingen grenser, og det jeg har vært mest redd for er å være redd. Det å vite at jeg kommer til å ligge stiv av skrekk i teltet og tenke på geitehoder hele natta.

Så på spørsmålet til Sheryl Sandberg – hva ville du gjort hvis du ikke var redd? Så er svaret helt klart: Dratt på telttur – aleine! Være på et øde sted, en strand, fjell på alle kanter, finne roen, i ett med naturen. Alt det der.

Og når du er i Troms, værmeldinga viser at det blir akseptabelt vær, du har ingen planer.. Vel. Unnskyldningene stod i kø: ”Det er meldt litt overskya!” ”Det er så mye å pakke og organisere!” ”Han fyren i Into the Wild døde alene i en buss!” ”Passer dårlig nå når det er Crossfit Games!” Og-så-videre.

Torsdag ettermiddag var jeg så møkklei av mine egne unnskyldninger, at jeg i desperasjon løp (som et reinsdyr løper fra innpåslitne klekk) inn i leiligheten, røsket til meg teltet, løp ut igjen og kastet det i bagasjerommet.

”Sånn! Nå har du ikke noe valg!”

Første skritt når du skal gjøre forandringer i livet ditt: Gjør noe lite og superenkelt. Jeg kan ikke få sagt nok hvor viktig det er. For min del var det å kaste teltet i bilen. Så ballet det på seg. Primusen. Bacon og egg. Kaffe. Superputa. Bøker. Fyrstikker. Kartet.

Redsel og frykt er sterke følelser. Når vi er redde så øker pulsen, adrenalinet settes i beredskap, pusten går fortere, blodet strømmer til beina (de store muskelgruppene som må være i beredskap), svette, trangen til å bare løpe vekk. Opplevelser, eller bare tanken på en opplevelse, kan sette i gang disse responsene, og vi vil ofte unngå å ha det sånn – for en hver pris. Når vi fjerner frykten, så slipper ubehaget. Ah, så deilig!

Men i Norge, og liknende land, er det så lite å være redd for, og så mye liv som må leves. Redselen er det de fleste vil kalle tullete og irrasjonell (menn med geitehoder finnes jo egentlig ikke…?), noe som bare ”sitter i hodet.”

Når jeg skriver dette sitter jeg og ser utover Lyngsalpene. I stad så jeg en ørn. Kaffekjele nr. 2 trekker. Morgenbadet er tatt. Capsen, shortsen og solbrillene er på. Det finnes ingen tid. Duller med de små pusletingene ved campen. Henter vann, vasker stekepanna med mose i bekken. Det som inne er et ork, blir ute en fryd. Ikke noe må, burde, skulle. Tenker de lange tankene. Går barbeint. En nise svømmer forbi. En utenatt blir til to. Endelig. Endelig! Redselen slipper taket, irriterende nok overtar sangen Napoleon med sin hær over alpene dro. Tur til Senja planlegges. Verden åpner seg.

Hva ville du gjort hvis du ikke var redd?

bilde-49
Morgenkaffeutsikt
bilde-46
Lyngen i Troms
bilde-44
Her kan man ha camp
bilde-45
Ingen geitehoder i mils omkrets, utenom «inne i» dette hodet

3 thoughts on “Hva ville du gjort hvis du ikke var redd?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *