Hvis du er undertrent – hvem skal fikse deg da?

Jeg hørte på podcasten til Jonas Colting om overtrening og stress her om dagen. Han har en interessant liten sekvens der han blant annet snakker om ”undertrening”.

Jeg har aldri hørt uttrykket/ordet ”undertrent” før, men tolker det som en person som ikke akkurat har utnyttet menneskets potensial til hva han kan utføre av fysiske aktiviteter. Eller noe sånt.

Poenget til Colting er at det er ”faen meg så mye bedre å være overtrent enn undertrent”.

En overtrent person kan ta 5-6 dager fri, eller 2-3 uker, og så være tilbake i sin gamle (gode) form.

Men en undertrent person kan jo ikke akkurat ta 5-6 dager fri fra å være undertrent, og deretter være tilbake i fin form.

Hvis du er overtrent, så har du trent for mye. Du har altså makset ut kapasiteten av hva vi mennesker (eller du) greier av fysisk aktivitet, og du er sliten og tappet for energi. Toppidrettsutøvere flørter med overtrening hele tiden, sies det, så de ligger hele tiden opp mot grensa til for mye trening.

Å være undertrent må være det motsatte – du har trent så altfor, altfor lite, av hva menneskets potensiale er.

Å fikse en overtrening virker nokså enkelt. Men å fikse en undertrening – vel. Det kan virke som en langt større utfordring.

Det Jonas Colting bokstavelig talt går i taket for, er at man kritiserer en svært liten gruppe som trener veldig mye. Han mener at diskusjonen er helt feil, og at man bør heller kritisere gruppa som er undertrent (og årsakene til det). Og når Folkehelsedirektoratet sier at 2/3 av oss ikke engang er i 30 minutters fysisk aktivitet om dagen, så er snakker vi mange undertrente.

Hvem skylder du på?

Jim Rohn hadde en forelesning som ligger ute på YouTube som heter  ”Who Do You Blame?” Der sier han at den dagen du aksepterer fullt ansvar, det er den dagen du går fra å være barn til voksen.

For om vi stiller spørsmålet: Hvis du er undertrent – hvem skal fikse dét problemet – hvem har ansvaret?

Hvis du er et barn, så er det den voksne som har ansvaret for å ta barnet ut i lek, ta barnet ut i skogen, ta barnet på trening, få barnet til å ikke sitte dagen lang med en Ipad, få barnet til å ikke sitte åtte timer på skolen.

Men hvis man er voksen, så er det jo den voksne som må ta seg selv ut i skogen, ta seg selv på trening, ta seg selv opp av sofaen og bort fra Ipad-livet.

Den voksne venter ikke på at man på et mystisk vis skal ”bli motivert” eller «ha lyst».

Den voksne venter ikke på at man plutselig skal få mer tid, og da skal man begynne trene.

Den voksne venter ikke på at samboeren skal dra seg med ut.

Den voksne klager ikke over at man ikke har venner som er aktive.

Den voksne sitter ikke og kjenner på at man blir i dårligere og dårligere form.

Den voksne venter ikke på en diagnose fra fastlegen, eller ulike piller som skal virke for ulike skavanker.

Den voksne sier ikke ”det må være lov å kose seg” når man allerede har kost seg på jevnlig basis i 45 år.

Den voksne snakker ikke om at det er dyrt å ta vare på helsa, eller at det bare er overklassen som trener.

Den voksne forventer ikke at fastlegen skal fikse alle vondtene i ryggen, i magen, i knærne, i hodet.

Den voksne sier ikke at ”det er kjedelig/for langt/for slitsomt/for ubehagelig.”

Den voksne klager ikke over treningshysteri og sunnhetstyranni.

Den voksne regner ikke med å bli en utgift på statsbudsjettet.

(Sukk)

Å produsere verbale forklaringer for hvorfor man er undertrent, og hvorfor man vil fortsette med å være det, er den smaleste saken i verden.

Å ta fullt ansvar, og da mener jeg fullt ansvar, er voksent.

Komfortsonen

Jeg hørte Joe Rogan snakket en gang om at det verste valget mennesket kan ta, er å alltid velge å ha det komfortabelt. Men kanskje vi bare roter det til med å snakke om «valg», og heller se på det sånn her:

Det mennesket gjør er å søke umiddelbar komfort, og unngå ubehag & smerte. Det er ikke noe rart i det. Det kalles positiv og negativ forsterket atferd.

I tillegg så rettferdiggjør man sin egen atferd med prat:

”jeg kan ikke dra på den turen når X ikke kan”

”det regner”

”jeg har vondt i kneet”

”jeg begynner etter ferien”

”når vi er ferdige med oppussinga”

Vi snakker så mye at vi ikke engang merker at vi snakker.

Når du blir oppmerksom på at du er viklet inn i slike gode unnskyldninger, så legg merke til det – og dra ut og tren likevel. Vær voksen.

 

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

9 thoughts on “Hvis du er undertrent – hvem skal fikse deg da?

  1. Hei!
    Takk for nok et fint innlegg! Jeg lurte på om du kunne anbefalt noen gode podcaster å laste ned? Jeg så du nevnte ihvertfall Jonas Colting over. På forhånd takk for hjelpen!

    1. Heisann!

      Takk for det. Ja, Jonas Colting sin anbefaler jeg på det varmeste. Ellers så hører jeg veldig sporadisk her og der på podcaster. Det er få jeg hører alt på, men plukker ut i fra temaer og hva slags personer som intervjues. Så det kommer litt an på hva du er interessert i? Men jeg er jevnlig innom Katy Bowman sin «Katy says», Gretchen Rubin sin «Happier», en pod som heter «the fat burning man» (mye mer interessant enn det høres ut). Joe Rogan. Tim Ferris. Latest in Paleo. Steinaldermannen, selvsagt. Mark Sisson har jo en kar som leser inn alle hans blogginnlegg, det syns jeg er gøy. En svensk podcast som heter «kropp och själ» er bra. Hmmmm. Det var noen tips som jeg kommer på i farta.

  2. Fantastisk bra oppsummert, jeg velger så absolutt å gå for å være overtrent til tross for å oppnådd godt moden alder på 50 år. Og husk at det er aldri for sent å komme i sin beste form uansett alder. Så sikt dere inn på å bli en «Level 10» person.

    1. Så bra! Og takk for kommentar. Uttrykket «level 10» person har jeg ikke hørt før, hva ligger i det? Hadde vært interessant å høre mer om. Jeg har begynt å skrive et innlegg som skal hete «alder er fortsatt ingen sykdom». Så følg med 🙂

  3. Er kjempe enig i mye av det du skriver, å har selv sett at jeg i voksen alder må ta tak i min «undertrente» holdning og kropp! Har mange ganger begynt, men finner ut etter en tid at jeg rett og slett ikke finner tid til og holde det! Jeg jobber 100%, har 2 barn helt alene, så når ettermiddagen kommer er det litt leking og middag, så er det jammen kveld! Å da kjenner jeg hvor sliten jeg er, og synker ned i sofaen. Å kosthold, jeg har prøvd og kjøpe bare sunne produkter, MEN..d ble rett og slett for dyrt for meg alene! Til tross for sparing på alt annet jeg kunne spare på! Så som voksen, tar jeg selv ansvar for hvordan jeg ser ut, hvordan holdningen min er og alt, å ja, jeg er undertrent! Men som du skriver, det er ikke bare bare å ta tak i det når du er så undertrent. Har ett mål for mg selv, å håper på å nå det i løpet av året 🙂

  4. Kanonbra skrevet, og så utrolig rett!

    Jeg ser du har nevt eksempler på podcaster over her. Anbefaler at du følger podcasten til Julie Foucher. Husker ikke hva den heter, men om du googler henne får du det sikkert opp 🙂 Tror du ville likt den.

    1. Tusen takk for det! Og takk for tips! Visste ikke at hun hadde egen podcast, men det er nok interessant, både med tanke på Crossfit og funksjonell medisin, kanskje? Den skal jeg sjekke ut 🙂

  5. Det er dette med å komme igang som er bøygen. Har lenge sagt til meg selv at nå skal jeg begynne å trene igjen. Etter å ha vært borte fra det i noen år. Håper at jeg evner å begynne snart. For er lettere å komme inn i gode treningsrutiner i sommerhalvåret, enn på vinteren når man er gått i hi. Bra innlegg: Og ah en videre fin søndag 🙂

    1. Takk for det!

      Ja, det er nok enklere å starte på sommeren – men det som også gjør det enklere er å starte smått (ha lave krav til seg selv, av typen jogge 10 minutter istedet for en time), ha en konkret plan istedet for å «håpe» og ha en treningskamerat eller flere, som du ikke kan svikte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *