Hvordan håndtere stress og ubehag på jobben

I dag har jeg holdt foredrag om å håndtere stress på arbeidsplassen for en (ja!) arbeidsplass. De aller fleste har en arbeidsplass, og veldig mange har gjentakende historier om den som ikke alltid kommer ut positivt.

Det var en gang jeg satt og snakket med en venninne og hun la ut om hvor forbanna hun var på sjefen sin. Hun gikk spesifikt ned til detalj og fortalte om ulike håpløse (etter hennes mening) avgjørelser han hadde tatt i forskjellige saker. Hun jobbet i et eller annet departement, og var søvnløs og forbannet. Mens hun satt og snakket, så tenkte jeg; ”hm, hvor har jeg hørt denne historien før?” Og svaret på det spørsmålet er – overalt! Alle har, eller har hatt, en leder de er misfornøyd med, kollegaer de ikke tåler trynet på, oppgaver de hater å gjøre, ting de gruer seg til, mengden av arbeidsoppgaver som virker uoverkommelige, møter de dør av å være på. Alle opplever urettferdighet, urimelighet, klager fra de som er over deg i systemet, under deg, ved siden. Klager fra kunder, samarbeidspartnere, brukere. Det er en jevn strøm av ubehageligheter i arbeidslivet, som i livet ellers. Spørsmålet er ikke hvordan vi kan bli kvitt det, men hvordan vi kan håndtere det.

Verdier

Tenk deg at du skal ha en stor bursdagsfeiring. Du fyller 30, 40, 50 eller 60 år, rundt tall, og alle er invitert. Familien din er der, vennene dine, kollegaene dine, og sjefen din. En av talerne er sjefen din. Den sjefen som du respekterer og ser opp til. Han/hun skal holde tale for deg. Han skal snakke om hva du har betydd for arbeidsplassen. Hva slags forskjell du har gjort. Hva slags spor du har lagt igjen etter deg. Hva vil du at han skal si? Skriv den talen!

De fleste svarer ikke på denne oppgaven ”jeg var den som alltid himlet med øynene på møter” eller ”jeg var den som stadig klagde på tidligere avgjørelser” eller ”jeg var den som sluntra unna, utsatte oppgaver og tilslutt lot være å gjøre dem.” Ingen vil ha det på seg i talen på sin store fest. Nei, de fleste vil at sjefen skal si ”du var den som gjorde at det var gøy å komme på jobb!” eller ”du inspirerer og sprer glede!” eller ”du gjorde en forskjell!” Når jeg gjør denne øvelsen under foredrag, så er det sånne ting folk sier. Men alle vet at ute i felten, når det virkelig skjer, så sitter vi og himler med øynene, vi klager, utsetter oppgaver og sluntrer unna. Det skjer.

Action

Neste øvelse i foredraget vil være å koke verdiene ned til atferd – det som alle kan se og høre. ”Du sier at du vil at sjefen din skal si at du var en ansvarsfull medarbeider, hvordan skal du vise det?” Da må folk skrive ned hva de faktisk skal gjøre, for å være ”ansvarsfull”. Konkret, spesifikt, tydelig. I tillegg må det være forpliktende, så deltakerne må lese høyt for sine kollegaer hva de skal gjøre for å være ansvarsfull: ”Jeg skal rydde i garderoben hver fredag” eller ”jeg skal arrangere lunsj for våre samarbeidspartnere 16.juni.” Veldig ofte er vi ikke tydelige nok på hva som skal gjøres, og da blir det heller ikke gjort. Jo mer spesifikk du er, jo lettere er det å få ting gjort. Det var en som sa i dag; ”jeg skal være mindre sur når sånn og sånn skjer.” Hvis du skal slutte med en atferd (være sur) så må du erstatte den med noe annet (smile og fortelle vitser).

Historie

Det har alltids skjedd et eller annet som folk terper på, og ikke kommer over. Det kan være lett å si ”glem det der nå, det er historie” eller ”du bør slutte å bekymre deg så mye! Du bør tilgi! Du bør glemme!” Dette er enkelt å si, men ikke enkelt å gjennomføre. Tankene våre er gjerne ustoppelige, til tross for hvor irrasjonelle, ubehagelige og lite nyttige de her. Det kan være lurt å akseptere at du har de tankene – ”den jævla omorganiseringa var gjort på en helt håpløs måte”. Legg merke til at den er der, spørre om du kan bruke den tanken til noe? Er den nyttig? Hvis ikke du kan bruke den, se på den som det den er, bare en tanke, og gå tilbake til få jobbe med det som var viktig for deg. Hva var det igjen? Jo, du skulle være ansvarsfull. Hva var det innebar igjen? Jo, du skulle rydde personalgarderoben hver fredag. Det er energitappende å sitte og gnåle om ting som har skjedd som man ikke får gjort noe med, og det er befriende og meningsfullt å gjøre handlinger som strekker seg etter noe som er viktig for deg.

 1333743673274_3725338

 

Ubehag og smerte

Når vi opplever noe ubehagelig eller smertefullt, så prøver vi å unngå det. Dette har en naturlig overlevelsesfunksjon. For våre forfedre var det hensiktsmessig å komme seg unna ubehag og smerte. Vi gjør dette også i dag, vi unngår folk vi syns er ubehagelige, vi skyr tunge og ukjente oppgaver, vi unngår å være ærlig, fordi det er vanskelig, og så videre. Når vi driver med idrett, så roer vi ned tempoet når det begynner å gjøre vondt. I arbeidslivet, som i livet ellers, kan vi ikke unngå alt som tungt og trådt. Det er derfor nyttig å håndtere ubehag, stress og vanskelige oppgaver. Hvis du ikke øver på dette, så blir du heller ikke god på det. Det må øves, helst hver dag. Så i denne workshopen må deltakerne gjennomføre noen ubehagelige øvelser, som gjør dem bedre rustet til å håndtere ubehageligheter i det virkelige livet.

Vær positiv og glad

Vi ønsker alle å bli likt, anerkjent og satt pris på. Det er viktig å ha en jobb der kollegaene verdsetter at du dukker opp. Vi har en lei tendens til å fokusere på det negative, men det er det vi får positiv tilbakemelding på, vi gjerne gjør mer av. I dag gjorde vi en øvelse inspirert fra ART (Aggression and Replacement Training) der deltakerne skal tegne sin egen hånd på et ark, henge det opp på veggen og så må alle skrive minst en positiv ting om hver enkelt inne i hånda. 16 komplimenter på en dag slår aldri feil.

Jeg har også skrevet om stress i dette innlegget. 

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på det gratis nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *