Hvorfor blir vi så hekta på Crossfit?

Har du hørt om operant betinging? Hvis du har fulgt med på bloggingen min det siste året, så har du forhåpentligvis fått med deg hva jeg skriver en del om, og mye av det jeg skriver om kalles for operant betinging, selv om jeg kanskje aldri har brukt akkurat de ordene her før.

Operant betinging vil si at atferd selekteres av sine konsekvenser. Eller, for å si det litt mer folkelig; når du gjør noe (som å kysse på kjæresten) – og det har noen konsekvenser (det er deilig), så øker det sannsynligheten for at du vil gjøre det igjen, og igjen og igjen – i liknende situasjoner i framtida. Et annet eksempel er hvis du spiller lotto, også vinner du, da er det sannsynlig for at du vil gjøre det igjen og igjen. En atferd har alltid noen konsekvenser, og når disse konsekvensene gjør at atferden opprettholdes, så kalles de for forsterkere.

Uansett om du liker det eller ikke, så er det noe som påvirker atferden din. Mesteparten av vår atferd er operant, altså at vi har lært den gjennom konsekvenser. Det var psykologen B.F. Skinner som introduserte begrepet, og er du psykologistudent, så kommer du deg ikke unna.

Nåvel.

Hva har dette med Crossfit å gjøre?

Jeg kom over et interessant sitat i Crossfit Level 1 manual:

It is our observation that men will die for points. Using whiteboards as scoreboards, keeping accurate scores and records, running a clock, and precisely defining the rules and standards for performance, we not only motivate unprecedented output but derive both relative and absolute metrics at every workout; this data has important value well beyond motivation.

Det er interessant i et atferdsvitenskapelig perspektiv, som er min bakgrunn. ”Men will die for points.” Det høres dramatisk ut, men det er noe i det.

Vi tenker ofte på såkalte forsterkere som sjokolade, eller noe annet godt, som røyk, alkohol, sex eller penger. Men forsterkere kan være sånt som en tid på en tavle, en personlig rekord på et løft eller en løperunde, eller det kan være blikk og nikk fra dine treningspartnere. Forsterkere kan egentlig være hva som helst, så lenge det gjør at du fortsetter med atferden din. Hvis det ikke er noen forsterkere der, så vil atferden etterhvert reduseres.

Henger det på greip?

Så uansett om du ikke vet hva som er de åpenbare forsterkerne for atferden din, og noen ganger gjør vi ting som virker helt absurde, men det er alltids noe der som påvirker deg til å gjøre det samme om igjen, i morgen, og dagen etter.

Hva er forsterkerne i Crossfit?

For den som ikke er kjent med Crossfit, så er dette en treningsform og en sport som brer seg som ild i tørt gress over hele verden. Det startet i USA på 90-tallet, og i Norge kom den første boxen (der man trener Crossfit) i Bodø i 2008.

Crossfit er ikke å stå og dille på en ellipsemaskin mens du ser på tv. Det er en treningsform som inneholder elementer fra vektløfting, turn, styrkeløft osv, og kjennetegnes ved høy grad av variasjon, intensitet og funksjonalitet.

Uansett, det er mange som blir hekta på Crossfit – så spørsmålet er hvorfor? Når det er så hardt, intensivt og slitsomt, og har potensielt stor skaderisiko?

Antakelig henger det sammen med at i Crossfit så koker det over av såkalte forsterkere. Det er individuelt hva som fungerer som forsterkere, men vi mennesker er ikke så himla forskjellige, og noe har vi gjerne felles. I Crossfit så er det:

  • Et sosialt fellesskap. Noe av det viktigste for oss mennesker er – nettopp – andre mennesker. Hvis du begynner å trene Crossfit vil du garantert prate med noen andre der, bli kjent, snakke, lytte, utveksle erfaringer, støtte, oppmuntre, heie på. Dette kan bidra til at du vil gå tilbake neste dag, og uka etter.
  • Den hvite tavla: Når du kommer på trening til en Crossfitbox så vet du ikke hva som venter deg. I Crossfit så sies det at man skal være forberedt på det ukjente. Det vil si at du ikke kun skal gjøre en øvelse, men være i såpass form at du mestrer en rekke ulike øvelser og utfordringer. Når du kommer på trening, så står det på den hvite tavla hva som er dagens økt. Det å få vite hva du skal gjøre er en forsterker.
20120601-230253
Den hvite tavla.

Jeg har tidligere skrevet om foranledninger, både i forhold til ting og personer her og her. En foranledning for atferd kan være ”å ikke vite”, som kan sette i gang atferden ”finne ut av”. En jeg trente med tidligere sa at han egentlig hadde lyst til å komme på trening hver dag for å sjekke hva dagens økt var, og han syns det var ubehagelig å gå glipp av en dag som kunne inneholde hans favorittøvelser.

  • Intermitterende forsterkning betyr «av og til» forsterkning. Det vil si at det ikke alltid følger en forsterker etter hver gang du gjør noe. For eksempel så er det ikke alltid at det er gøy på treninga, det er ikke alltid at dine favorittfolk er der, eller at dine beste øvelser står på tavla. Eller – det er ikke alltid at du får til det avanserte løftet, eller at du setter en ny personlig rekord. Men når disse forsterkerne dukker opp innimellom, så er det nok til å helle bensin på ”trene-Crossfit-atferden” din (og min). Dette kalles altså intermitterende forsterkning, og hvis forsterkeren bare dukker opp hver 10.gang du gjør noe, eller hver 20.gang, så kan dette være nok til at du fortsetter med det du gjør. Spillavhengighet blir ofte opprettholdt av dette – gevinsten kommer sjeldent, men den kommer, og det er nok. Hvis man skal være litt nøye og observere og telle hvor ofte en potensiell forsterker dukker opp, så vil man se at det er som oftest ikke hver gang.
  • En kunde av meg som begynte med styrketrening, sa at hun kunne føle musklene vokse da hun la seg om kvelden. Sånn er det gjerne med Crossfit også. Det har rimelig umiddelbar effekt. Du blir raskt i god form, blir raskt sterkere og strammere. Hvis konsekvenser skal fungere som forsterkere, så er tid et viktig kriterium. Det vil si at det bør gå kortest mulig tid mellom atferden og konsekvensen for at konsekvensen skal ha noen påvirkning. Når noe skjer umiddelbart (her og nå) så har det mye større påvirkning enn senkonsekvenser som skjer til neste år. Du får selvsagt ikke større muskler minuttet etter at du har vært på Crossfit, men du vil oppleve og se resultater rimelig raskt. Trenerne er som regel tett på og ”hands-on” og gir deg tilbakemeldinger når du øver på en øvelse. Du kan oppleve å få progresjon på fem minutter med de riktige teknikk-tilbakemeldingene fra treneren. Hvis treneren din sendte deg en mail fire timer etterpå med tilbakemeldinger, vil ikke dette ha særlig effekt.
  • Modellæring: Vi ser andre gjøre et eller annet, også imiterer/hermer vi etter deres atferd. Vi fungerer som modeller for hverandre. Du behøver altså ikke ha erfart selv å få forsterkere av Crossfit, men du kan se at venninna di har fått et bedre liv og en sterkere kropp, og det kan være nok til at du også vil ha det.

Da Greg Glassman startet et Crossfit-senter på 90-tallet, så var det en av hans kunder som overtalte han til å begynne å bruke internett. Det har derfor vært, helt siden starten av, et åpent samfunn på nettet, der man har delt bilder, videoer og økter slik at andre over hele verden kan herme og adoptere. Jeg kan se en video på instagram der en utøver gjør noe, og gå ned på min lokale box og teste ut samme øvelse.

  • Veldig mange Crossfit-økter, eller metcons, går på tid. Enten så er det runder for tid, for eksempel fem runder med 10 push-ups og 10 sit-ups, så fort som mulig, eller så er det så mange runder som mulig på si 8 minutter (AMRAP = as many rounds as possible). Det at klokka begynner å gå er en foranledning for å peise på, der du potensielt kan ende opp med en god tid. Du kan konkurrere med deg selv (dine tidligere resultater), eller du kan konkurrere med andre. Det er tilfredsstillende, for å si det mildt, og komme først i mål (altså en forsterker).
  • Mange steder blir resultatet skrevet opp på den hvite tavla på gymmen, og du kan sammenlikne din skår med alle andres sin. Dette er det også mye forsterkende elementer i. Du kan sammenlikne dine tider med andre i verden. Akkurat nå er det en konkurranse som går over hele verden (Open), der alle legger ut sine resultater. Dette ville ikke vært det samme om man ikke hadde tid å forholde seg til – men om skåren for eksempel var ”bra”, ”middels” eller ”dårlig”. Jo mer konkret man kan være, jo mer er folk villig til å jobbe for det. En som jeg trente med i Oslo sa en gang: ”Du vet du driver med Crossfit når du tar tida på å ta ut av oppvaskmaskinen, og poster resultatet på kjøleskapet etterpå.”
  • Mental tøffhet. Etter hvert så løfter du mer enn du noen gang hadde trodd at du skulle klare. Etter hvert gjør du øvelser som du trodde var umulige for deg. Du får hele tiden slengt til deg utfordringer og barrierer som du må bryne deg på. Det å oppnå det uoppnåelige kan vi kalle forsterkere, for etter hvert så begynner du å tenke – hva mer er mulig? Også utenfor boxen.

Denne lista om potensielle forsterkere i Crossfit er på ingen måte komplett. Det er så mange elementer innenfor Crossfit som kan analyseres i et atferdsvitenskapelig lys, men jeg stopper her så ikke blogginnlegget blir til en roman…

Boxen

Som sagt, så kalles steder der man trener Crossfit for boxer. Dette kommer kanskje opprinnelig fra at treningen var litt ”garasje-gym”-aktig, og kunne se ut som en box.

Hvis vi skal studere atferd, så bør det være innenfor et kontrollert område, der man har kontroll på variablene, som man kanskje ville sagt hvis man holdt på med forskning. Det vil si at det er vanskelig å studere atferd i det virkelige liv, fordi det er så utrolig mye stimuli som påvirker atferden hver dag som forskeren ikke har kontroll på. Psykologisk forskning foregår derfor ofte ved at man tar folk ut av sitt naturlige miljø, og setter dem i et begrenset miljø, og ser hva som skjer hvis man gjør ditt eller datt. Et kjent psykologisk eksperiment er Milgram-eksperimentet; hva gjør folk når de får beskjed fra autoriteter om å gi andre elektriske støt? Eller et annet; hva skjer med folk når de blir satt foran sjokolade og reddiker, og deretter skal løse kompliserte matematiske oppgaver? Utfra slike eksperimenter, kan man trekke konklusjoner som man potensielt kan bruke for å forstå menneskelig atferd, også utenfor laboratoriumet.

Så, si Crossfitbox-en er et laboratorium for forskning. Hva skjer, når du setter en gruppe mennesker i en box, rigger opp en hvit tavle, har en ”running clock”, gir de tøffe fysiske utfordringer, og samtidig gir dem ”hands-on” veiledning og oppmuntring?

Eller, til sammenlikning; hva skjer med folk når du setter dem i en box der de skal sitte i ro i åtte timer, gjøre skriftlige oppgaver, eller trykke på mange taster og slikt, og gjøre noe som potensielt har få, eller ingen, forsterkere?

Av og til ser jeg på verden som et stort laboratorium, og innimellom tenker jeg at denne eksperimenteringen med menneskelig atferd aldri kan gå bra. Det er for mye sprøtt som foregår som vi blir revet med i (religion, politiske systemer, utdanningssystemer). Noe er bra – noe er ikke fullt så bra, og noe er ordentlig skadelig.

Av alle ting jeg kunne blitt hekta på – dop, jobb, makt, spill, tv, junkfood, eller you-name-it, så er jeg glad jeg snubla over Crossfit. Det har forandret mitt liv.

 

316870_10150468109989922_1659857570_n
Burpees. Hva er forsterken her?

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på det gratis nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

 

2 thoughts on “Hvorfor blir vi så hekta på Crossfit?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *