Hvorfor jeg ikke har sjokolade hjemme

I helga holdt jeg foredrag under Lille Månes høstkonferanse. Det er en helsekonferanse som primært har fokus på kosthold, men åpner også for andre temaer innenfor helse. Jeg holdt foredraget med tittelen: ”Hvordan oppnå det uoppnåelige – endre egen atferd for å få bedre helse”.

Jeg snakket altså om et av mine favoritt-temaer, nemlig hvordan man kan greie å selv ta kontrollen i en verden fylt av fristelser.

For å illustrere poenget, delte jeg 10 konkrete tips for hvordan jeg selv gjør det i mitt eget liv, og dette fikk jeg veldig mange positive tilbakemeldinger på. Jeg fikk derfor lyst å skrive enda mer om disse tipsene, og dette innlegget handler om de to første tipsene, nemlig;

  1. Ikke ha sjokolade hjemme
  2. Pælm ut teven
Ikke i mitt hus

Det jeg startet å snakke om var (min begrunnelse for å starte Helseatferd i utgangspunktet) – at mennesket lever i feil miljø for god helse, og mye av det vi ser av sykdommer i dag er naturlige reaksjoner på et unaturlig miljø. Altså, mennesket blir sykt av å spise den maten vi spiser i dag, av å bevege seg så lite, av å få i seg ulike forurensende stoffer, av å stresse så mye som vi gjør, og så videre.

Så hva kan man gjøre? Vente på at miljøet skal forandre seg?

Nei, vi må skape vårt eget lille miljø i denne verden, som gjør det enklere å være frisk.

Et triks kan være å ikke ha sjokolade hjemme. Jeg bruker sjokolade som eksempel, fordi det er antakelig min største ”svakhet og fristelse”, det jeg syns er vanskeligst å motstå, og som jeg garantert vil kaste innpå om jeg får muligheten. Du har kanskje andre fristelser, sånn som potetgull, øl, vin, kjeks, kaker, brød, is, smågodt eller – you name it.

På konferansen så snakket jeg om at atferd ikke skjer i et vakuum, men i kontekst. Det vil si at det alltid er en foranledning, eller et signal, som setter i gang en atferd, og det er noe som skjer etterpå, som styrker atferden. Vanene våre settes i gang av et signal, som et klokkeslett, så gjør vi noe, sånn som å overspise, nesten uten å tenke over det, fordi det er så automatisert.

Unknown

Den unødvendige kampen

Hvis jeg har sjokolade (eller is for den saks skyld) hjemme, så vil det være en kamp for meg å skulle la vær å spise den. For det første så vil jeg tenke at den er der, også vil jeg tenke at jeg ikke skal spise den, også greier jeg kanskje ikke konsentrere meg om noe annet, også ender det med at den blir spist.

Deretter begynner jeg å tenke: ”at du aldri greier å la være” og kan dra det helt til ”jeg er et dårlig menneske”, i tillegg til at jeg blir kvalm og føler meg generelt dritt. Det jeg tidligere også tenkte var at nå måtte jeg skjerpe meg ekstra i morgen, altså trene ekstra hardt, eller være ekstremt sunn, eller, enda verre – spise mindre. Dette var altså før, og heldigvis ikke nå.

Hvorfor plage seg sjøl med å ha det sånn?

Dette er ikke en spiseforstyrrelse, et såkalt ”psykisk problem”, jeg er verken spesielt spesiell eller ekstremt grådig. Det handler om at vi mennesker er designet til å like det søte, for ute i naturen var det bra for oss. Det gav oss ekstra fettlager som det var stort behov for når man ikke har tilgang på mat 24/7.

Mine forfedre overlevde blant annet fordi de hadde den egenskapen, og det har gjort at jeg står her i dag, i vårt moderne samfunn – med de gamle genene.

Til vanlig har jeg altså ikke sånne fristelser hjemme.

Det er vanskelig å overspise på torsk, smør og brokkoli. Det holder meg unna masse trøbbel, uro og dårlig samvittighet. Det gjør det enkelt å konsentrere seg om andre, og viktigere, ting, og det gjør det enklere for meg å ta vare på helsa mi.

Når jeg spiser sjokolade nå, for det gjør jeg jo inni mellom, så er det mørk sjokolade innpakket i god samvittighet.

Tven og klassisk betinging

Da den russiske fysikeren Pavlov oppdaget klassisk betinging så han at hundene begynte å sikle da de hørte skrittene til forgutten. Hundene hadde erfart at ved lyden av disse skrittene, så tok det ikke lang tid før de fikk mat. Det var altså en assosiasjon mellom skrittene og maten (som Pavlov testet videre med en bjelle, lys osv). En slik betinging, som man sier på fagspråket, skjer raskt, hele tiden og med hva som helst av stimuli.

Tenk deg teven din – hva assosierer du med den?

For min del er det (eller var) avslapning, ”tanketomhet”, hvile, spising, hygge.

Antakelig er jeg ikke den eneste på kloden som forbinder teven med dette. Barn blir lært opp til at barne-tv og lørdagsgodt hører sammen. Vi trommer oss sammen foran teven med noe godt, sånn som bamsemums og rødvin. I Sverige kaller de det ”fredagsmysen”.

Det er veldig normalt og vanlig. Alle gjør det.

Klassisk betinging er ikke en svevende teori om menneskelig atferd. Det er vitenskapelig bevist, om og om igjen. Du kan bruke kunnskap om det til din fordel, og ”avbetinge” vanene dine, eller du kan bli i et mønster du tror at du ikke kan bryte ut av.

 

Lyst å få blogginnleggene fra Helseatferd rett i innboksen? Meld deg på nyhetsbrevet!

 

images
Sukkersuget er en jævel du ikke har lyst å leke smart med

 

 

 

 

 

One thought on “Hvorfor jeg ikke har sjokolade hjemme

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *