Ikke bli en pudding. La bilen stå!

En venninne av meg mener at jeg er en parodi på meg sjøl når det kommer til bilkjøring.

Hun mener at jeg klager altfor mye på at folk kjører så mye bil. Jeg klager over at folk ikke kan gå 20 meter, at det er helt umulig å handle uten bil, og at folk rett og slett er fanatisk forelska i bilene deres, og kan ikke leve uten.

Denne bloggposten skal handle om nettopp det – bilkjøring. Og det passer jo bra i disse valgdager, men dette er ikke reklame for miljøpartiet de grønne.

For drit i politikk. Jeg slår et slag for å bli et lykkeligere, friskere og gladere menneske, og da må du ut av boksen og bevege deg. Altså ut av den forbanna bilen, og forflytte deg for egen maskin.

Bilen

I menneskets historie har vi ikke hatt bil særlig lenge. Privatbilisme var vel en greie fra 50-60-tallet. Pendling var heller ikke alles favoritt-samtaletema for hundre år siden, ei heller bensinutgifter, parkeringsplasser eller hvor umulig det er å installere barneseter.

Vi mennesker er om lag 150 000 år gamle som art. Så 60 år med bil, er en fis i denne sammenhengen. Men nå har vi bil som den naturligste ting i verden, som en forlenga arm av kroppen. ”Hva, har du ikke bil?” eller seriøst ”hvordan er det mulig å leve uten bil?!” ”Hvordan får du handlet?”

Men bilen frarøver deg muligheten:

  • å bevege deg mer
  • å være mer ute

Og de to tingene der

  • gjør deg gladere
  • friskere (mindre stillesitting reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, høyt blodtrykk, depresjoner osv)

Men nå er det så ”naturlig” å ha bil at de fleste familier/par har til og med to biler.

Og forestillingsevnen og fantasien for å manøvrere seg fram her i verden blir mindre og mindre, jo mer kjøring vi driver med.

Mareritt!
Jeg har ikke tid

Hvis man utfordrer folk på å ikke ta bilen, så er det gjengse svaret ”jeg har ikke tid”.

Men de kunne likeså godt sagt ”jeg har ikke etablert vanen med å forflytte meg med bruk av beina.” For når det kommer til tid – si du sparer 10-15-30 minutter på å ta bilen – hva skal du bruke den tida til? Være mer på Facebook? Se mer på tv? Trene mer?

Her om dagen hørte jeg en podcast fra Sverige (Kropp & själ) der de snakket om fysisk aktivitet på resept. Der sa de at alle bør bevege seg dobbelt så mye som de gjør i dag.

Hvem er tyven fra å bevege seg mer? Bilen er en tyv. Bilen tar fra deg verdifull tid som du kan bruke til å gå, tenke og være ute.

De verdifulle, meningsfulle mulighetene til å forflytte seg fra A til B. En tidligere kollega av meg som hadde 45 minutter en vei på sykkel til jobb, sa en gang ”uten den sykkelturen hadde jeg ikke overlevd verken jobben eller familien.” Litt humor, litt sannhet.

Erfare for å forstå

Når du kjører bil, så greier du ikke forestille deg at den samme strekningen som du kjører kan du faktisk gå eller sykle. Du klarer ikke forestille deg det, fordi du aldri har prøvd. Når vi kjører virker det som distanser som er umulige å forflytte seg med muskelkraft.

Amerikanerne kjører overalt, sies det. De kan godt kjøre til et sted for å gå en tur, men greier ikke forestille seg at det går an å gå til akkurat det samme stedet. I Norge er vi heldige med fortau, turstier og lite forurensning. I Larvik, der jeg bor nå, er det så korte avstander at man kan absolutt overalt. I Oslo er det bysykler om distansen blir for lang, og du ikke har egen sykkel. I Bejing er det så mye kø at bussene går i 4 km i timen. Saktere enn gangfart, med andre ord.

Outsourcing

Akkurat som vi outsourcer (overlater) regnskapet til regnskapsføreren, og vaskejobben til et vaskebyrå, så outsourcer vi forflyttning (bevegelse) til bilen. Akkurat som vi blir dårlige til føre regnskap når vi ikke gjør det selv, eller dårlige til å vaske når vi aldri tar i en vaskeklut, så blir vi dårlige til å bevege oss når vi hele tiden overlater den jobben til bilen.

Skrekkhistoriene på skrøpelige kropper er de menneskene som ikke greier å bære seg selv. De som syns det er langt å gå 20 minutter, uten noe annet å bære på enn egen kroppsvekt.

Så det gjelder å ikke komme dit.

Og når du tenker hvis du, for eksempel, skal gå, løpe eller sykle til jobben, så vil motargumentene komme:

”Jeg må levere i barnehagen”

”Det er for langt”

”Jeg skal handle på veien hjem”

Også videre. Dette er ofte plausible forklaringer, som vi kan analysere & angripe og se om vi kan finne en løsning.

”Jeg må levere i barnehagen” – kan det gjøres per sykkel, per fot, må du alltid levere, de gangene du ikke leverer, kan du sykle eller gå da? Kan du ta deler kollektivt?

”Det er for langt” – jaha, kan du bygge opp utholdenhet til å greie hele distansen, bli sterk nok til den bakken, eller kan du ta deler av distansen per fot, og ikke i bil.

”Jeg handler på veien hjem” – er det mulig å bære varene i en sekk? Kan du handle til et annet tidspunkt? Kan du handle færre dager i uka?

Mulighetene er der. Muligheten er der så in-your-face, at du ikke ser dem. Veien er der for at du skal gå der. Parken venter bare på at du skal dukke opp. Skogen er din venn. Du kjøpte sykkel for at den skal brukes. Musklene i leggene dine skriker etter å få løpe.

Igjen: Ikke bli en bilpudding. La bilen stå.

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *