Kan vi hjelpe Generasjon Prestasjon?

To the question of your life, you are the only answer. To the problems of your life, you are the only solution.                                                          – Jo Coudert

 

Her om dagen hørte jeg et intervju på radioen med en tenåringsgutt som presenterte en organisasjon de har kalt ”Generasjon Prestasjon”. Han snakket om at mange ungdom nå for tida overdriver det å være flink, både på skolen, på fritida og om utseendet. Noen overdriver så til de grader at det koker over. Han hadde selv hatt spiseforstyrrelser. Planen for Generasjon Prestasjon, var nå å reise rundt og holde foredrag om psykiske lidelser for å vise at det er andre som sliter (ikke bare du!). Visstnok skal det være så mange som 1 av 4 ungdom som i dag får psykiske lidelser.

Det å slite, og få høre om andre som har de samme problemene som deg selv, kan være ganske ålreit. Det kan oppleves som en lettelse at ”phuuu, jeg var ikke så gæærn som jeg trodde, noen andre er faktisk hakket verre/har det likedan.” Så det er vel og bra, men jeg lurer på om det å høre at andre har det samme problemet som deg, er nøkkelen til å løse problemet ditt?

Til ungdommen

Boka Get out of your mind & into your life for teens. A guide to living an extraordinary life er en Acceptance- and Commitment therapy (ACT) – bok til ungdommer, som kanskje burde vært pensum for 14-15 åringer. Jeg leser stadig vekk i denne boka, og får mange tips og triks for hvordan man kan håndtere trøblete tanker og følelser. Det er jo nettopp det psykiske lidelser handler om – trøblete, smertefulle tanker og følelser. Hvis du ikke vil ende opp helt på felgen, er det lurt å ha noen verktøy på veien (også som voksen).

Boka følger to ungdommer som begge har havna i situasjoner der de føler seg fastlåst. En gutt har mobba en annen og blitt utvist fra skolen, og en jente har blitt kalt for ”hore” på skolen av sin tidligere bestevenninne. Som voksen og livserfaren tenker man om disse situasjonene ”det går over, det er ikke livets undergang”. Men ungdommene tenker ”livet er over” og ”det må være noe galt med meg.” Begge ungdommene vikler seg inn i det man kaller for ”unngåelse av opplevelse”. Det vil si at de trekker seg unna situasjoner, for å slippe å føle seg dum, nervøs, utstøtt eller som en taper.

Vi vil alle prøve å unngå ”dårlige” følelser som frykt, sinne, skam, anger og tristhet. Vi vil helst bare være glade og fornøyde hele tiden. Hvis vi ikke er det, så tror vi at ”det er noe seriøst galt med meg. Alle andre har det jo så bra.” Problemet med å stoppe opp og krige mot slike følelser, er at alt annet også stopper opp samtidig. Med ACT som plattform, kan man ha slike følelser gående i en parallell-verden, samtidig som du «are busy living», som Eric Thomas sier.

Øvelser

Boka har mange øvelser, og en av dem er å observere seg selv, og se hva slags strategier man bruker for å slåss mot egne følelser. De skiller mellom ”indre strategier” og ”ytre strategier”. Her er eksempler på noen indre:

  • Prøve å dytte negative følelser ”ut av hjernen”
  • Spise for mye
  • Sove for å unngå følelser
  • Trene for mye
  • Prokrastinere
  • Dagdrømme for å unngå følelser
  • Unngå å være med folk
  • Kritisere seg selv
  • Drikke alkohol eller bruke dop for å blokkere følelser
  • Spille videospill, se på tv eller overdreven surfing på nett for å unngå følelser

Og her er noen eksempler på ytre:

  • Late som man er sterk
  • Late som man ikke bryr seg
  • Prøve å være usynlig
  • Gjøre en stor sak ut av hvor såret man er
  • Er ”superhyggelig” og prøve å ”please” alle
  • Ekskludere folk fra sitt sosiale nettverk
  • Si stygge ting til andre
  • Mobbe andre

Jeg antar at forfatterne skiller mellom såkalte indre og ytre strategier der indre handler bare om deg selv, mens ytre inkluderer også andre.

Kjente du deg igjen? Jeg vet i alle fall at jeg har drevet med alle disse strategiene fra tid til annen for å kontrollere følelser.

Vi gjør det som virker!

Vi tyr til disse strategiene fordi de virker umiddelbart. Hvis du er trist og lei, så lønner det seg å ta et par glass vin, for da forsvinner eller dempes den triste og leie følelsen. Du lærer at vindrikking er effektivt for å slippe å være trist. Eller du ser en du liker på gata, du tenker ”å nei, henne kan ikke jeg prate med, da skjønner hun for en taper jeg er” – også later du som om du ikke ser henne, og stikker avgårde. Effektivt, du slipper å føle deg som en taper.

Vi prøver altså å løse problemene mot de indre monstrene våre med samme strategier som vi ville gjort med problemer ”utenfor huden”.

Du ser en løve (problem) – hvordan rømme fra den (problemløsning)

Du tenker på en smertefull hendelse (problem) – hvordan rømme fra den (problemløsning)

Verken det å se på tv eller ta et glass vin skader oss. Men det kan bli problematisk om det er en gjentagende strategi for å dempe smertefulle følelser, som gjør at vi ikke får gjort noe annet.

Unknown-8
Goooood bok!
Øvelse i villighet

En øvelse i boka går på å forstå villighet. Her er et eksempel:

For å være en venn, risikerer du følgende:

  • Bli sviktet
  • Bli skuffet
  • Bli flau eller sint
  • Bli såret

Er du villig til å være en venn likevel?

Eller om du strever for ”suksess” (hva nå det er), risikerer du

  • Å føle deg som en taper av og til
  • Bli lei deg om du feiler
  • Føle deg dum
  • Bli skuffet

Er du villig til å gå for suksess likevel?

Så en utfyllingsoppgave om villighet ser sånn her ut:

Jeg er villig til å ha______________________(frykt, angst, usikkerhet, tristhet) for    ________________________(gjøre noe du bryr deg om).

Eksempel:

”Jeg er villig til å være usikker for å finne kjærligheten.”

monsters are real, and ghosts are real
Problemer overalt!

En øvelse i boka går på å observere din egen problemløsende hjerne. Du vet, den hjernen som du har arvet fra en tid det var et spørsmål om liv og død om du ikke hadde et problemfokus. Øvelsen er som følger: Les den uthevede setningen, lukk øynene og si setningen til deg selv, og legg merke til hva hjernen din gjør. Her er setningen:

  • Jeg er en person som andre liker

Hva sa hjernen din om dette? Evaluerte den setningen som ”rett” eller ”gal”? Her kommer en setning til:

  • Jeg er perfekt

Hva sa hjernen din om dette? Legg merke til tankene som popper opp.

Poenget med øvelsen er å øve på å observere egne tanker, se hvordan vi konstant driver og evaluerer og kritiserer oss selv. Vi kan legge merke til det – uten å bli viklet inn i dem.

Modig

Ungdom bør læres at verken tanker eller følelser er farlige eller feil, eller noe som må diagnostiseres. Å falle inn under en kategori (psykiske lidelser) eller bli en del av statistikk (25 % har det!) er ikke problemløsning, det er bare beskrivelser og tall.

Ungdom (og voksne!) bør lære fire nøkkelferdigheter beskrevet i boka:

Breathing deeply and slowing down (rett og slett puste med magen når det er kaos!)

Observing

Listening to your values

Deciding on actions and doing them

Siden vi ikke får forandra Instagram-sammenliknings-verden med det første, så tror jeg Generasjon Prestasjon vil dra nytte av å øve på disse ferdighetene. For som de sier til konfirmantene nå om dagen; ”livet er ikke et problem som skal løses, men en realitet som skal oppleves” (Kierkegaard).

PS. Et lite ansvarsøyeblikk: «Ungdom bør læres…» du liksom. Jeg kan lage et opplegg for tenåringer, basert på denne boka. Hadde det vært noe?

 

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på det gratis nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *