Kåt, glad og takknemlig

I morgen begynner rotteræset igjen. Da er det opp klokka 06:15 som en tinnsoldat. Da er det farvel til pysjen dagen lang, til å gå tur når man vil, farvel til å spise Sara Bernard til frokost.

Jeg bladde litt i en bok her om dagen som heter Diagnose: Dyktig. Håndbok for overambisiøse jenter og alle andre som burde bry seg.

Boka handler om jenter som er altfor flinke på alle områder, og som går på såkalte smeller, blir utbrente og deprimerte. Ikke på grunn av jentene per se, men på grunn av strukturen i samfunnet. Livet med rotteræs fra tidlig til seint, på jobb, på hjemmebane, med fritidsaktiviteter, med kjøkkenbenker som skal være strigla, videreutdanninger. Og tallene er selvsagt dystre i forhold til sykemeldinger og medisinering.

Anyways, i boka ble det sitert fra filmen Ugifte par – en film som skiller seg (ut). Paret krangler, også spør hun: ”hvordan faen vil du at jeg skal være da?” og han svarer: ”hva med kåt, glad og takknemlig?”

Ingen kvinnekamp nå

Da våre mødre løp rundt uten bh-er og med hår under armene og kjempet for likestilling, var det nok ikke rotteræset de hadde i tankene. At vi (både kvinner og menn) ønsker oss «til et stille og kjølig sted, langt borte»– som Vigdis Hjorth skriver, fordi kjøret er for hardt.

”Hva – det kan man da velge selv!”

”Kvinnene må selv senke kravene!”

Ja, det er lett å si, men sånn fungerer ikke vi mennesker. I boka How many friends does one person need? skriver evolusjonsbiolog Robin Dunbar om hvordan våre forfedre levde i grupper på om lag 150 personer, og at dette er et antall vi greier å håndtere. For å holde seg innenfor flokken, så sammenlikner vi oss konstant med hverandre.

”Passer jeg inn her?”

”Gjør jeg som de andre?”

”Er jeg god nok?”

Nå sammenlikner vi oss ikke bare med 150 stykker, men med hele verden. Og hele verden er ”vellykka” – jobber 100 %, har massevis av unger, pene parforhold, venner, fritidsinteresser og hytte på fjellet og ved sjøen.

Da hermer vi etter hverandre (du vet – monkey see, monkey do) for å passe inn. Vi må være like for å bli likt. Det er ikke noe galt med det, det er sånn naturlig seleksjon fungerer. De best tilpassede individene overlever.

Den som ikke formet seg etter gruppa, han stod alene igjen med ulvene.

Så er vi her da

Jeg er nokså sikker på at de fleste ønsket at de oftere var ”kåte, glade og takknemlige” – både kvinner og menn.

Men så er det noe oppussing som står i veien, noen pliktløp med selskaper man må gjennom, noen seine arbeidskvelder for å komme ajour, noen klesvasker og foreldresamtaler man aldri blir ferdige med. Det er så mange hinder.

I atferdsanalysen så snakker man om ”uforenelig atferd”. Du kan ikke slå noen, samtidig som du holder på med håndarbeid. Du kan ikke rope, samtidig som du svømmer under vann. Du kan ikke være på kino, og trene samtidig. Du kan ikke jobbe livet av deg, samtidig som du ligger på saueskinn og hører på musikk. Den ene atferden utelukker den andre.

Hvis det er en følelse vi vil ha mer av, så må vi selvsagt gjøre mer av det som får fram den følelsen. MER AV DET – og mindre av det som gjør oss snerpete, sure og utakknemlige.

Så spørsmålet er kanskje ikke – hva slags nyttårsforsetter har du? – men; hva gjør deg kåt, glad og takknemlig?

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

4 thoughts on “Kåt, glad og takknemlig

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *