”Klar” for Open?

Her om dagen trente jeg sammen med et beast av en brannmann. Vi pratet litt fram og tilbake, også spør jeg – ”ja, har du meldt deg på Open nå da?” (Årlig Crossfit-konkurranse som går over hele verden).

Og svaret hans er: ”Nei, jeg er ikke helt klar for det. Tenkte at jeg skulle vente til neste år når jeg er bedre på øvelsene/bedre form/bedre på overgangen i muscle-up osv.”

Altså. En brannmann. Crossfit-fit-beast. Sier sånt. ”Jeg er ikke klar.”

Hvis ikke han er klar, hvem er klar da?

Det konstante næget

Et av menneskets ”forbannelse” er vår evne til å konstant beskrive, evaluere, vurdere og dømme. Ikke bare oss selv, men andre mennesker, og våre omgivelser. Dette var superlurt ute på Savannene i Afrika. Det å kunne ta en rask bedømming av omgivelsene (”fare?” ”Ikke fare?”), for så å ta videre action basert på den vurderingen – kunne gjøre forskjell på liv eller død.

Sånn er det ikke lenger. Men vår oldings-steinalder-hjerne er fortsatt konstant på alerten med å evaluere, vurdere og dømme.

”Jeg er ikke god nok”

”Jeg er ikke klar”

”Det virker farlig, best å ikke gjøre det”

”Jeg kjenner ingen der, best å bli hjemme”

”Det er ingen andre som skal, best å la være”

”De andre kommer til å syns at jeg er en fjott”

Og denne konstante stemmen, som psykologene kaller ”indre dialog”, den er ikke opptatt av at du skal utfordre deg i livet, den er bare opptatt av at du skal være trygg.

Gjør det likevel

Mental tøffhet handler om å gjøre det likevel, selv om stemmen piper om at du ikke er klar. For det er jo sånn. Du blir aldri ”klar”, eller ”godt nok forberedt,”eller fri fra stress og frykt. Mental trening er ikke bare for toppidrettsutøvere, men det er for deg og meg også.

På spørsmålet ”hva ville du gjort hvis du ikke var redd?” er det ikke ”gå til sydpolen” eller ”trene meg opp til landslaget” folk sier. Nei, det er sånt som ”begynne å spille håndball igjen”, ”si opp jobben” eller ”svømme aleine i sjøen.” Sånt som vi har lyst å gjøre, men ikke tør.

Hjernen din har en helt annen agenda enn deg

Du ønsker å være fri fra maset fra din egen hjerne, hjernen din vil at du skal holde deg i sikkerhet. Eller, det blir kanskje feil å si at det er hjernen din som sier alt dette til deg. Det er vel mer riktig å si at tanker og følelser skjer hos deg, men det er flisespikkeri.

Før pleide jeg å tro at livet skulle bli plan A, altså annerledes enn det var akkurat nå. Jeg følte at jeg gikk konstant og forberedte meg og ventet på noe annet skulle skje, seinere. Jeg vet ikke hva jeg trodde, men jeg trodde i alle fall at livet skulle være noe annet en dette NÅ.

Men etter hvert, kanskje det er en del av det å ha levd noen år, at man skjønner at vinduet lukker seg så fort. At det ikke blir annerledes. At jeg ikke blir klar. At jeg ikke blir kvitt de konstante evalueringene og bedømmingene. Og at mulighetene bare er i dag.

Eller for å si det med Dorothy Parker:

Razors pain you;

Rivers are damp;

Acids stain you;

And drugs cause cramp.

Guns aren’t lawful;

Nooses give;

Gas smells awful;

You might as well live.

 

Og i morgen begynner Open 2015! 3-2-1-GO!

1614095_10152324084000803_1799186486_o
Verken verden eller du er tjent med å vente til du er «klar». Bildet er fra Crossfit Tromsø – stedet der man ikke venter på noe.

 

Følge med videre? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

2 thoughts on “”Klar” for Open?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *