Konsekvenser er ikke straff

Jeg satt og leste i Susan Schneiders bok Science of consequences her om dagen, og kom til å tenke på hvor komplisert det egentlig er. En hel bok om konsekvenser! Og derfra tenkte jeg hvor lite ”folk flest” egentlig vet om konsekvenser – og hvor lett man tar på det når det kommer til menneskelig atferd.

Den største misforståelsen må kanskje være dette at konsekvenser er det samme som straff.

Bad girl

Da jeg jobbet på ungdomsinstitusjon var det en mor som pleide å spørre; ”åssen konsekvenser skal dette få da?!” hver gang datteren hennes hadde gjort noe gæærnt. Det moren mente var: ”Hvordan skal hun straffes, så hun slutter med dette?”

Altså misforstod moren ordet konsekvenser, akkurat som mange gjør. Fordi vi tror at konsekvenser er straff, eller at konsekvenser er et eller annet ubehagelig som gjør at mennesker vil forandre kurs.

For eksempel så tenker vi om fengselsstraff at det er konsekvenser som vil modere en kriminell sin atferd. Eller vi tenker at bøter, husarrest, kjefting, sure miner eller annet ubehag skal få folk på andre tanker. Det får alltids folk på andre tanker, men endrer ikke nødvendigvis atferden. For konsekvenser er ikke straff. Konsekvenser er konsekvenser, det som skjer etter en atferd. Om atferden fortsetter på grunn av visse konsekvenser, så kaller vi det forsterkning.

Kjipe konsekvenser og kjipe personer

 

Folk rundt oss oppfører seg ikke alltid som vi vil.

Partneren setter ikke inn i oppvaskmaskinen.

Hun lar klær ligge på gulvet.

Han glemmer tannlegetimen til dattera.

Eller kollegaen gjør ikke som vi vil.

Han kommer med spydige kommentarer på møter. Hun blir aldri ferdig med oppgavene.

Vår første innskytelse når vi møter slik atferd er at vi vil forandre den. Vi irriterer oss over partneren som ikke setter inn i oppvaskmaskinen, eller kollegaer som kommer for seint. Så da drar vi fram ”straffekortet” – altså de konsekvensene vi tror skal få slutt på den atferden. Veldig ofte er det kritikk, kjeft, sure og spydige bemerkninger, en kald skulder, et surt blikk, eller hva du nå har for hånden.

Konsekvenser som vi innbiller oss vil få partneren til å sette oftere inn i oppvaskmaskinen, eller få kollegaen til å være mer presis.

Når du tyr til slike konsekvenser, så er det absolutt ikke garantert at du vil oppnå forandring.

Så når du begynner å tenke: ”det må få konsekvenser (aka det må straffes!)” så spør heller:

  • Hva slags effekt har kritikken, sure bemerkninger eller kjeftinga?
  • Har det pleid å virke på lang sikt?
  • Hva slags relasjon får jeg med den personen jeg kritiserer?

For som Susan Schneider sier: Konsekvenser er overalt. Jakten på lykke er jakten på konsekvenser.

Vi blir ikke lykkelige av å levere ut kjipe konsekvenser.

Vi blir bare kjipe.

PS. Boka jeg henviser til heter The Science of Consequences. How they affect genes, change the brain, and impact our world. 

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *