Mangler du tid, eller mangler du krefter?

”Jeg har ikke tid” er absolutt den mest brukte forklaringen for hvorfor vi ikke gjør visse ting, hvorfor vi ikke trener, lager ordentlig mat, svarer på den e-posten, skriver den prosjektrapporten. Og det er helt klart en forklaring, eller en unnskyldning, som folk kjenner seg igjen i, kan identifisere seg med, og godtar som en god nok begrunnelse.

For det e jo et jævla rotteræs, som en tidligere kollega fra Trøndelag pleide å si. «Det e et rotteræs». Men av og til så lurer jeg på: Er det tida, eller er det at vi ikke har krefter til å være effektive, så vi bruker enormt mye tid på oppgaver som kunne tatt langt mindre tid, eller på ting som ikke hadde behøvd å bli utført i det hele tatt.

Ferske krefter

Dan Ariely har undersøkt når folk generelt har mest krefter (eller ”energi” som vi pleier å si), og hva de bruker de kreftene på. Det viser seg at folk flest oppgir at de fungerer best de to første timene på morgenen, sånn omtrent fra 9-11, eller 8-10, alt ettersom når du er i gang på jobb. Det er den tiden vi er mest utholdende, konsentrerer oss best, og derved greier å være effektive. Så da skulle man jo tro at dette var tida for å gå løs på de viktige oppgavene, sånn som å skrive den store prosjektrapporten, planlegge den viktige samlingen, eller andre ting som er hakket mer krevende enn å svare på en e-post eller sitte i et møte. Men det Ariely finner ut av, er at folk bruker den beste tida på e-post, facebook og andre ikke-krevende småoppgaver. Vi gjør små, enkle oppgaver som en måte å prokrastinere på – du føler at du gjør et eller annet i det minste, og du unngår ubehaget med å jobbe med en krevende oppgave.

Problemet med denne strategien er selvsagt at den krevende oppgaven ikke forsvinner, du blir stresset og får dårlig samvittighet fordi du ikke har fått gjort noe med det, og når du etter lunsj en gang begynner så vidt å jobbe med det viktige, så er du tappet for krefter.

Det sier seg nesten sjøl

Common sense is not that common, sa Voltaire. Det er jo åpenbart at man bør bruke de ferske kreftene sine på de viktigste oppgavene, men vi begynner med e-post, og forveksler ”haster” med ”viktig”. Veldig mange har nok sett Eisenhower-boksen som har differensiert ulike oppgavene i fire kategorier.

  1. Haster og er viktig (ting du må gjøre umiddelbart – hente i barnehagen)
  2. Viktig, men haster ikke (oppgaver du kan utsette – dra på trening, skrive)
  3. Haster, men ikke viktig (oppgaver du kan delegere – kjøpe blomster)
  4. Verken viktig eller haster (oppgaver du kan slette – tørke støv)

Det er en fin måte å sortere på. Jeg er stor fan av å slette oppgaver som ikke er viktige, og prøver å minimalisere tiden jeg bruker på å sjekke e-post, facebook, flikke på nettsida, eller andre administrative småoppgaver. Man bør alltid spørre «er det virkelig nødvendig at vi gjør dette?»

Det å skrive og holde foredrag og kurs er de viktigste oppgavene i Helseatferd-virksomheten, og jeg skriver et nytt blogginnlegg hver mandag og torsdag, inspirert av James Clear.

De dagene jeg skriver så gjør jeg ingenting annet først, jeg sjekker ikke mail eller Facebook, men går rett på dagens viktigste gjøremål: nemlig å skrive. Da er lyden slått av på mobilen, jeg har skrudd av pop-up-eposter, og alle faner ligger nede. Når jeg da dundrer løs på dagens viktige oppgave, så går det overraskende fort, og er overraskende enkelt – jeg har en helt annen motor enn etter lunsj, for eksempel. Ved å angripe skrivingen med en gang, bruker jeg kort tid på egentlig en nokså krevende oppgave (som det kan være å skrive, og å forberede seg til foredrag). Det tar om lag 45 minutter å skrive et innlegg, også bruker jeg dobbelt så lang tid på å redigere, flikke, stryke, legge inn i wordpress osv. Maks tre timer til sammen.

De gangene jeg gjør motsatt, og utsetter den viktige oppgaven ved å heller gjøre små, enkle oppgaver først, så vil jeg bruke dobbelt så lang tid på en tekst (5-6 timer), og det er mer smertefullt, fordi jeg mangler kreftene til å dundre på.

Hvis du ikke vet hva som er de viktige oppgavene dine, så bør du finne ut av det, hvis ikke risikerer du å surre bort mye tid og krefter på distraksjoner og andre folk sin agenda.

Fyll dagen

Det finnes arbeidsplasser der arbeidstid er veldig viktig, altså du skal være på jobb i 7 timer og 30 minutter hver dag, for å fylle den obligatoriske 37,5 timers arbeidsuka. Du kommer på jobb til et visst tidspunkt, og du stempler ut til et visst tidspunkt.

Problemet med denne strukturen, kan være at tida blir det viktige, men ikke hva du faktisk gjør i den tida, altså hva du produserer.

Syv og en halv time er et hav av tid, og når vi har veldig god tid, så kan man likesågodt utsette og gjøre litt småoppgaver, skravle og drikke kaffe.

Det blir omtrent som å sette av en helg på å få rydda huset – du risikerer bare at det blir mer rotete. Det som er effektivt for rydding er å få en telefon som sier at noen kommer på besøk om 10 minutter, da får man ”mirakuløst” krefter til å gjøre masse på ekstremt kort tid.

Søppeltømmere går hjem når ruta er gjennomført. Ingen vits å hvile på laurbæra i det virket i alle fall.

Tappet for krefter

Når du er inni en ond sirkel av dårlig mat, lite søvn og ineffektive arbeidsvaner, så vil du føle at du ”ikke har tid” til noe som helst, og at du bare spinner rundt i rotteræset. Her er mine beste tips for hvordan komme seg ut av den sirkelen:

  1. Begynn alltid med det viktigste først, og for de som er så priviligerte og kan bestemme det sjøl, organiser dagene dine slik at du for eksempel ikke har møter eller tar telefoner tidlig på dagen.
  1. Når du bare surrer – gå bort fra maskinen eller det du driver med – gå ut og gå en tur, eller tren. Rett og slett. Studenter: Hvis du sitter og ”leser” og begynner på den samme setningen om og om igjen. Stopp, gå bort fra boka, gå ut, tren.
  1. Vi tror ofte at jo mer tid vi bruker på noe, jo bedre blir det. Absolutt-ikke-nødvendigvis. Det er når vi nærmer oss en tidsfrist, at vi virkelig får ræva i gir.
  1. Skaff deg mer krefter og mer muskler, ikke mer tid. Sov mer (bli med på søvnutfordringa til Steinaldermannen), hvil mer, spis næringsrikt (godt kjøtt for eksempel) og beveg deg mer, og du vil se at du får krefter og muskler til å gjøre hva som helst.
  1. Ikke la perfekt stå i veien for bra. En grunn til at vi utsetter gjøremål, er at vi tror ting skal være så forbanna perfekt. Vi skal skrive det perfekte innlegget, vi må ha det perfekte treningsopplegget, eller som folk sier ”jeg må gjøre det ordentlig, når jeg først gjør det.” Perfekt finnes ikke, det er bare et ord og en mening og noe vi sier som en slags beskrivelse.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer meningsløst syns jeg det er å ”jobbe” (være på jobben) uten krefter. Da kan man mye heller gå ut og få seg litt d-vitamin.

Når den fantastiske framtida kommer

Jeg har sluttet å tro på at den dagen skal komme når alt blir annerledes. Jeg trodde det før. Bare jeg ble ferdig med eksamen, eller bare jeg ble ferdig med denne stressperioden i livet, eller bare jeg gikk ned fem kilo, eller bare jeg fikk mer tid, så skulle livet bli annerledes og bedre.

Men livet har ikke blitt stort annerledes, selv om jeg har nådd de og de milepælene. Framtida har blitt nåtid, og den fantastiske, annerledes, energiske framtida inneholder akkurat de samme tinga som før.

Så det slår meg, det er bare i dag og nå det kan skje. Det er bare i dag jeg kan bruke krefter og muskler, og da kan jeg likesågodt bruke de på de viktige tinga.

Følge med videre? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

bf939e26-5800-4282-af6b-1e3f462e724b

3 thoughts on “Mangler du tid, eller mangler du krefter?

  1. Så bra innlegg! Du får sagt det! (Nå er klokka er halv ti på kvelden og mobilen min skulle egentlig vært slått på flightmode for en time siden! Jeg surrer på nettet…)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *