Motivasjon

Har du lagt merke til at det sjelden er vanskelig å folk til å gjøre noe for sex, mat eller å unngå å bli drept eller skadet? Folk er ofte svært motiverte til å få de første tingene, og unngå det siste. Det er ofte også lett å motivere seg til å hvile og sove. Hvorfor er det så enkelt å motivere seg til dette, og ofte så vanskelig til, tja, for eksempel å gjøre en hel haug med ting på jobben?

Det nytter ikke å se bort fra hvor vi kommer fra, hvis vi skal forstå menneskelig atferd. Man bør alltid prøve å se til evolusjon om det er noe som skal forklares eller forstås. Så for eksempel, mat, som de fleste liker veldig godt, noe som er helt nødvendig for å overleve. Vi får energi fra egne fettceller, og fra næring utenifra, fra karbohydrater og fett i maten. Det er ikke vanskelig å være motivert for å spise. Hvis du ikke spiser, dør du. Enkelt og greit.

Sex handler også om overlevelse. Det er en sterk drivkraft, som enda ikke har gått av moten. Mennesket hadde ikke overlevd om det ikke hadde hatt en drive for sex. Så det er forståelig. Folk gjør mye rart for å få ”hatt seg” – men det er forståelig, i lys av evolusjon. Så hva med dette å hvile? Late seg? Være sedate? Ja, det er også forståelig, vi sparer energi når vi hviler, vi bør ikke bruke for mye unødvendig energi og krefter på annet enn nettopp å skaffe mat, unngå farer (løpe fra et farlig dyr for eksempel), søke ly, ta vare på barna, sanke og så videre. Så hvis du syns det er rart at mennesket lett hviler, så ligger det i vår natur, våre forfedre utviklet denne egenskapen for å overleve – derfor er det lett å finne motivasjon til å hvile.

Lyst og evne, anyone?

Jeg hørte på en podcast her en dag der de snakket om motivasjon. De definerte motivasjon som en blanding mellom ”lyst” og ”evne”. Hvis du syns det er vagt, så er du ikke den eneste som syns det. Det er mye prat om at vi må være motiverte til ditt og datt, hvis ikke så går det ikke. Og motivasjon er visstnok noe som er inne i oss. Men i dag, så har vi ikke noe umiddelbart press på oss til å gjøre noe som helst. Vi har ikke kniven på strupen for å løpe langt etter en flokk med dyr som du har sett i det fjerne over fjellene, du må ikke ut å lete etter bær og røtter, du må ikke spurte fra farer, eller hoppe opp i trærne for å skjule deg. Det er ikke noe press, absolutt ikke noe press. Hva slags konsekvenser har det da om du tyr til det å hvile, sove, sløve, ”være bedagelig anlagt?”. I dagens moderne samfunn vil de langsiktige konsekvensene være at du kanskje ikke får en veldig gjev jobb, du får kanskje ikke de beste karakterene på skolen, du kommer kanskje ikke videre til å ta doktorgrad. Du får ikke den sterkeste kroppen eller den beste helsa. Men hva så? De kortsiktige konsekvensene triumfer de langsiktige.

Det er umulig å bare leve i det langsiktige, for vi lever alltid nå. Og akkurat nå er vi ikke særlig «motiverte».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *