Når løsningen blir problemet – det finnes ingen quick-fix til god helse

Ungdommens råskap

Elisabeth Wurtzel skreiv i en av sine bøker at man skal lære av kidsa. De følger nye trender og utviklinger, de tilpasser seg raskt en bølge, de er fleksible og åpne for nyheter. Det kan virke som jo eldre man blir, jo mer fastlåst blir atferdsmønstrene. Hvis noen snakker om et problem de har, så er det lurt å spørre hvor lenge det problemet har vart. Det er ofte sånn at hvis du har holdt på med noe lenge, så er det vanskeligere å endre på atferden enn hvis du kun har holdt på med det kort tid. Hvis du for eksempel har røyka i 20 år, så er det verre å slutte enn om du bare har røyka et år. Det er vel logisk, og derved også logisk at kidsa er mer fleksible, endringsvillige og raske til å hive seg på trender og bølger. Når vi blir eldre, stivner vi i formen, og tviholder ofte på å gjøre sånn som vi alltid har gjort. Hvis det er sånn at du sliter med å endre på dine helsevaner, så kan det være lurt å se til dagens unge.

Motivasjon på YouTube

Hvis man følger litt med på sosiale medier innenfor trening og kosthold, så florerer det av såkalte motivasjonssitater. På YouTube er det tusenvis av videoer om motivasjon innenfor business, sport og livet generelt. Fellesnevner for disse videoene er at man ikke tuller med ”hard work.” Det er de daglige vanene du har med måltider, trening, arbeid som gir resultater. Det er stein på stein, løpetur etter løpetur, trening etter trening, små små skritt på vei til målet. Raske og enkle løsninger forfektes aldri. Essensen er at den som ofrer seg hver dag for i morgen (”sacrifice today for tommorrow”), han vinner til slutt. Dette er jo også logisk, men ikke noe som vi roper hurra for, for vi vil egentlig ha enkle og raske løsninger.

Se for eksempel denne videoen «Dear hard work».

Det paradoksale med kortsiktige løsninger er at vi gjerne vil løse et langvarig problem med dem. Hvis det har tatt deg 20 år og legge på deg 20 kilo, så må du kanskje regne med 20 år for å bli kvitt dem? Sånn orker vi ikke å tenke, hiver oss rundt med en eller annen urealistisk kur som skal skaffe sommerkroppen på et par måneder, og alle vet at jo-jo-greier er det verste man kan gjøre mot kroppen. «Løsningen» blir problemet.

Enten-eller

Det hender at vi tror at dette med sunn livsstil er en enten-eller greie. Enten så er du sunn, og knasker på gulrøtter dagen lang, eller så er du usunn og ruller deg i sjokolade. Sånn er det ikke. Et god sammenlikning om dette går omtrent sånn her: Hvis du har punktert et dekk på bilen din, så går du vel ikke ut og skjærer hull i de tre andre dekkene samtidig? Nei, men ofte når vi har gått på en smell eller ”skeier ut” så har vi en fiks idé om at vi er helt ute å kjøre, så da kan vi likesågodt bare gjøre det enda verre, også bøtter vi på med det som allerede er sprukket. Jeg innbiller meg at det er slik det fungerer for rusmisbrukere også. De holder seg nyktre en stund, så går de på en ”smell” – og da er de helt ute å kjøre/av vogna igjen.

Derfor er det dette som er viktig å vite: Vi går på smeller hele tida. Alle sammen. Vi prøver, også feiler vi, vi prøver igjen, feiler igjen, og sånn går no dagan. Vi er hele tiden omgitt av noe som lokker oss utpå. En rusmisbruker sa en gang til meg om dette å slutte å ruse seg: ”Du må ville det sjøl, du må ville det sjøl, men ulvene – de er overalt. Ulvene de kommer, de er unge, de er gamle, og de finner deg.”

Hvem er dine ulver? Og hva er dine små skritt som du kan gå i dag?

images

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *