No ego – we go!

Søndag morgen, det regner ute, og det er grått og tåkete. Man har da vitterlig mest lyst til å suse rundt i morgenkåpa, ha på briller og drikke kaffe?

Men så har man en avtale med løpegruppa, så man må bare komme seg avgårde. Ikke får man spist eller pusset tenner, fordi man har stått opp så seint. Men det er en avtale, så man har å møte.

Denne mystiske selvdisiplin, du

Veldig ofte så hører jeg folk sier at de må få seg mer ”viljestyrke”, ”selvkontroll” eller ”selvdisiplin”. De kritiserer og karakteriserer seg selv for å være ”late” eller ”grådige”, og de tror at det er noe feil med dem. Det er i alle fall sånn vi har lært oss å prate, og slike ord vi bruker når vi beskriver oss selv og egen atferd.

Men la oss legge denne tendensen arten homo sapiens har til å spare energi litt til side, og se på atferd.

I dag tidlig stod jeg ovenfor to atferdsscenarier:

  1. Suse rundt i morgenkåpa og drikke kaffe og lese avisa

eller

  1. Dra å løpe Stavern-Larvik med løpegruppa (som var avtalt)

Det å suse rundt i morgenkåpa har noen umiddelbare konsekvenser som er veldig ålreite, så den type atferd er høysannsynlig på en søndag morgen. Disse konsekvensene kaller vi for ”umiddelbare belønninger”.

Sa jeg at det regnet ute?

Men det hadde vært en bismak med atferd nr. 1, fordi jeg hadde en avtale. Jeg kunne selvsagt brutt avtalen, men det ville hatt et ubehagelig element ved seg. Det vi kaller ”dårlig samvittighet”.

Så det ble atferd nr. 2, nemlig å løpe Stavern-Larvik med løpegruppa. Denne atferden har noen umiddelbare ubehagelige konsekvenser. For det første må jeg skrote drømmen om kaffe & morgenkåpe, jeg må ta på treningstøy, dra ut i regnet og tåka, – og sist, men ikke minst, løpe!

Det som er ubehagelig her og nå (løpe), får et større velbehag seinere (bedre kondis), og omvendt – det som er behagelig her og nå (morgenkåpe), får et større ubehag seinere (dårlig kondis).

Som jeg har sitert Les Brown på før: ”If you always do easy things, life gets hard. But if you do hard things, life gets easy.”

Så, forpliktelse

I 2016 behøver vi ikke løpe, eller bruke kroppen på noen som helst måte. Så da lar vi gjerne vær.

Men for deg som virkelig ønsker å komme i gang med trening, eller tur, eller mer bevegelse, så kan det være et triks å gjøre avtaler med andre enn deg selv. Ikke sitt hjemme og tro at ”viljestyrke” eller ”selvkontroll” skal dale ned i hodet på deg.

Og ja, man kan alltids bryte avtaler, folk gjør det hele tiden. Men det er høyere sannsynlighet for at du kommer deg ut om du har noen andre å melde til. Omtrent som vi får ræva i gir med husarbeidet når vi får besøk.

PS, ”No ego, we go” er det Wim Hof, the iceman, som sier.

PPS, I Oslo jobba jeg med en fyr som hadde løpt eller gått på langrenn hver tirsdag med skigruppa si, i 20 år!

12932957_10206112999052193_479221391721167292_n
Dårlig vær, kul gjeng.

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *