Nyttårsblues

Nyttårsaften 2003 var jeg på jobb. Da var det en av klientene som stilte spørsmålet: ”Når kommer 2003 tilbake?”

Og da måtte vi som sant svare. Det kommer ikke – aldri – tilbake.

Det som har skjedd, har skjedd. Det som er spist, er spist. De avgjørelsene som er tatt, er tatt. Den svømmeturen jeg tok, er ferdig. De samtalene, de trøtte kveldene. Den lange sykkelturen. Det forbaska jobbintervjuet. Det pinlige foredraget. Det kommer aldri igjen.

Så, det er noe trist med alt som er over. Også 2015. Nå får vi ikke flere 2015-sjanser.

Nyttårsforsetter

Jeg har blitt bedt om å skrive blogginnlegg om nyttårsforsetter. Noe jeg er veldig lite sugen på. For såkalte nyttårsforsetter er gjerne over før januar er over. Folk går på de samme smellene om og om igjen.

Hvorfor skal atferd endre seg bare fordi vi skriver ny dato?

Hvis vi vil ha massiv atferdsendring, så må vi gjøre massive endringer i omgivelsene, som psykologen BJ Fogg sier.

Hvis du vil slutte å stresse, så må du jobbe mindre, ha færre avtaler og færre ting.

Hvis du vil begynne å trene, så må du pakke gymtøyet kvelden før, og ha en forpliktende avtale.

Hvis du vil bruke mobilen mindre, må du kanskje legge den i en skuff.

Sånt noe, som jeg har skrevet om tusen ganger før.

Tankene våre, igjen

Vi innbiller oss ofte at bare vi blir tynnere, sterkere, sunnere – så vil vi også bli lykkelige, fri for nevroser og frykt, fri for bekymringer og angst.

Sam Harris, forfatter og religionskritiker, sier at du vil risikere å leve et liv med mye lidelse om du ikke klarer å skille mellom deg selv og dine egne tanker.

Nå er det nyttår – og tid for refleksjon (altså tenkning) – og da begynner tankene å svirre rundt om året 2015 har vært ”bra”, ”dårlig” eller ”kan bli bedre”.

Så tenker du kanskje at du må komme opp med noen sabla bra mål for 2016. Hvis du bare klarer å pumpe opp enda mer ”viljestyrke” og ”selvdisiplin”, så vil alt bli langt bedre, du blir fri for alt det trøblete.

Men

Nyttårsforsetter har blitt en parodi på seg selv.

For det blir ikke annerledes i mårra.

Men det vil dukke opp noen 2016-sjanser. Altså muligheter.

Muligheter for å bli med i spillet.

Muligheter for å svømme i saltvann.

Muligheter for å løfte tunge ting.

Muligheter for heve standarden.

Muligheten for å gjøre en skikkelig bra jobb.

Muligheten for å løpe i skogen.

Mulighet for å kline.

Mulighet for å padle Helgelandskysten.

Mulighet for å sove i lyngen.

Mulighet for å gå rundt kvartalet.

 

Men aldri mulighet for å bli fri for triste tanker og tvil.

Aldri mulighet for å bli kvitt bekymringer, frykt, sinne og nervøsitet.

Aldri mulighet for å bli kvitt feil, tabber, selvkritikk, å miste ansikt.

Aldri mulighet for å slutte å angre, å bli skuffa, å dømme, å bli sjalu.

 

Når 2016 er over, så kommer heller ikke det tilbake.

Så – ta de mulighetene du faktisk kan ta. Eller – godt nyttår, som de sier.

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *