Om å straffe seg selv

Innenfor atferdsvitenskapen så defineres straff annerledes enn i dagligtalen. I atferdsvitenskap så sier man at konsekvenser fungerer som straff hvis det gjør at atferden reduseres. For eksempel hvis du får kjeft av naboen for å spille høy musikk, og dette gjør at du slutter å spille høy musikk, så fungerer kjeften som straff for atferden din. Hvis derimot kjeften har motsatt effekt, altså at du fortsetter å spille høy musikk (oftere og høyere), så fungerer ikke kjeften som straff.

Uansett, i dagligtalen så brukes ordet ”straff” i hytt og pine, noe som MÅ tilføres hvis noen har gjort noe galt, uavhengig av om den såkalte straffen har effekt eller ikke. Det er en vanlig oppfatning i samfunnet at for å regulere andre sin atferd, så må man ”straffe” det som er galt. Hvis man gjør noe kriminelt for eksempel, så må vedkommende straffes med fengsel, bøter, eller liknende, uavhengig av om det har effekt på atferden. Hvis et barn gjør noe galt, for eksempel å bråke, så er det ofte kjeft å få, uavhengig om det virker.

Hvis en voksen gjør noe vi ikke setter pris på, sånn som at han ikke tok oppvasken selv om han sa han skulle gjøre det, så er det ofte kritikk å høste. Det virker som en lur idé å enten tilføre et ubehag eller trekke fra et gode hvis noen gjør noe vi ikke liker. Vi kan på en måte ikke la ting forbigå i stillhet – ”det må få konsekvenser” som folk liker å si.

iStock_000020929049Small

Bieffekter av straff

Det mest problematiske med såkalt straff, er at det er lite læring i det. Det kan stoppe en atferd der og da, for eksempel vil barnet kanskje slutte å bråke når du kjefter på det – der og da. Men det har ofte ikke langvarig effekt, for barnet lærer ingen alternativ atferd.

Vi driver hele tiden med atferd, hvis ikke er vi døde. Vi fyller tiden med atferd vi kan og kjenner til, og som vi er vant med å drive med. Hvis vi ikke lærer oss noe nytt, eller alternativ atferd blir forsterket, så vil vi sverge til det vi alltid har drevet med. Det bør ikke komme som noen overraskelse at rusmisbrukere og kriminelle har lært en atferd for å manøvrere seg fram i verden, og lærer de ikke noe annet, så vil de veldig raskt gå tilbake til det de kan best – å ruse seg eller drive med kriminalitet (uansett hvor dumt det virker for utenforstående).

Hvis du vil kvitte deg med en atferd, enten hos deg selv, eller hos andre, så må du lære eller forsterke et alternativ til den atferden du ønsker å bli kvitt. I forhold til helseatferd: Hvis du vil spise mindre usunt, må du erstatte den usunne maten med sunn. Logisk? Ja, men folk henger seg ofte opp i kun den første biten: ”Nå skal jeg aldri mer spise godteri” uten å erstatte hva du faktisk skal spise, som er den viktigste biten (bokstavelig talt).

Straff, i form av å tilføre noen et ubehag eller trekke fra et gode, vil også ha en del uheldig bieffekter, sånn som aggresjon mot den som straffer (eller andre), apati, angst og redsel. Når man er i tilstander som dette, vil man heller ikke være mottakelig for læring.

Når du straffer deg selv

Jeg lurer på om vi også bruker denne ”favorittmetoden” ovenfor oss selv? Når vi har gjort noe som vi selv ikke setter særlig pris på, hvordan forsøker vi da å regulere egen atferd?

Og vil det være de samme effektene, det vil si at vi ikke lærer noe, vi blir aggressive, triste, apatiske og redde?

I litteratur om selvendring, så sies det at der folk som kun baserer seg på straff ovenfor seg selv, mislykkes oftere enn de som bruker positiv forsterkning som metode. Altså har de som ”belønner” seg selv for riktig atferd bedre effekter, i stedet for å straffe seg for den dårlige.

Si du ”egentlig” har en plan om å slutte å røyke. Du går på en smell, og tar en sigarett. Hva gjør du? Jo, antakelig vil du være rimelig kritisk mot deg selv – ”typisk meg, jeg klarer ingenting” ”jeg er så svak, det må være noe galt med meg” og liknende. Dette gjør vi ofte også hvis vi ikke er ”flinke” – innenfor trening, mat, jobb, relasjoner. Men spørsmålet er (som doktor Phil ville sagt): Hvordan virker det? Gjør det at du endrer atferd, og aldri gjør ”syndeatferden” din igjen? Hva sier din erfaring?

Selvskading

Jeg leste et innlegg på Facebook for noen uker siden fra ei jente som hadde drevet med selvskading i tenårene. Hun skrev om at hun hadde vært på en eller annen institusjon, også hadde hun skåret seg på armene slik at hun begynte å blø. Da pleierne kom inn og så dette, fikk hun ingen oppmerksomhet på det. De hadde vasket og tapet, men ikke snakket med henne om det. Antakelig var pleierne opplært i at selvskading handler om å få oppmerksomhet, og hvis du vil bli kvitt atferden så må du ikke gi oppmerksomhet.

Det som er synd med sånne generelle behandlingsmetoder, er at en ting ikke virker på alle. Ingen er gjennomsnittet. Man må alltid finne ut av hvorfor enkeltpersonen gjør som han gjør. Hvis denne jenta ville straffe seg selv for et eller annet med selvskadingen, så stod hun i risiko for å:

  1. Ikke lære noe annet
  2. Bli sint på seg selv
  3. Bli apatisk
  4. Bli redd

(som er effektene av straff)

Hvis du, i forhåpentligvis langt mindre skala enn denne jenta, straffer deg selv med kritikk, kjeft, tilbaketrekking av goder som hyggelige aktiviteter og så videre, vil du også risikere disse effektene.

Det som derimot er mye hyggeligere, er positiv forsterkning. Det vil si at du tilfører et eller annet for den ønskelige atferden. Visstnok driver de med dette ved Haukland sykehus i et livsstilsendring-program for ekstremt overvektige ungdom. Gi deg selv en ferie for å slutte å røyke, gi deg selv et nytt plagg for å ha trent en hel måned, klapp deg selv på skuldra for å lage et sunt måltid. Det har ingen sure bivirkninger, og du får et langt bedre forhold til den viktigste personen i ditt liv – deg selv.

Lyst å få blogginnleggene fra Helseatferd rett i postkassa? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

6 thoughts on “Om å straffe seg selv

  1. …bare at det er så vanskelig å huske på at man skal få kjøpe seg den der t-skjorta eller sydenferien, før hånda alt har vært 4-5 turer i godteposen…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *