Om å tåle smerte på trening

Det å unngå, og fjerne seg, fra smerte, er en hensiktsmessig og ”naturlig” atferd for oss mennesker. Hvis vi ikke kunne flykte eller unngå ubehag og smerte, hadde vi antakelig ikke overlevd som art. Det er dette vi kaller for negativt forsterket atferd, i atferdsvitenskapen.

Det vil si at du opplever noe vondt (smerte) – som setter i gang en atferd for å fjerne smerten.

Si du har vondt i hodet, så du tar hodepinetabletter for å fjerne smerten.

Eller en glefsende hund kommer mot deg, så vil du forsøke å komme deg unna.

Dette kalles for flukt- og unngåelsesatferd.

Når en atferd forsterkes, så vil den gjentas i framtida. Neste gang du har vondt i hodet, så er det sannsynlig at du vil ta smertestillende igjen, siden det virket forrige gang.

På trening

På treningen så unngår vi også smerte. Eller det å ha vondt.

Det er vondt å løfte skikkelig tungt. Det er vondt å løpe ordentlig fort. Det er vondt å presse seg til det maksimale. Det er ubehagelig å gjøre øvelser vi ikke kan.

Så igjen da, for å fjerne denne type smerte – så gjør vi det som ”faller oss naturlig”. Vi løfter litt lettere, vi løper litt saktere, vi presser oss litt mindre.

Da gjør det litt mindre vondt. Vi fjerner smerten. Og vi lærer (erfarer) at det lønner seg, i alle fall der og da. Atferden blir forsterket.

Dette er ikke noe feil eller galt, det er bare sånn vi virker som mennesker.

Men vi er ikke roboter, og av og til kan det lønne seg å tåle litt smerte. Merk: Av og til. Ikke hele tida.

Så hvordan?

Hvis du skal bli god i en idrett, så må du gjennom en god del smerte. Den smerten der det ikke hjelper å bare ”tenke positivt” og ”visualisere seier” eller liknende.

Jeg tror det er lurt å lære seg å kjenne igjen smerten (og smerte er ikke det samme som skade), og kjenne igjen hva slags tanker som pleier å poppe opp når det gjør vondt.

For min del, i Crossfit eller ved løping, så kommer det tanker om ”i dag har jeg ikke dagen” eller ”sov jeg ikke litt dårlig i natt?” og ”nå må jeg løpe litt saktere” og ”hm, lurer på om jeg er på vei til å bli syk, best å ta det rolig!”

Disse tankene kommer automatisk. Det er da man må legge merke til slikt negativt selvsnakk, og likevel holde farten, holde vekta og følge planen, som de sier. Slike tanker kommer automatisk for å beskytte deg mot alt som er vondt. Men se på de som tanker som kommer og går, ikke som sannheter.

For hvis man vil bli i ordentlig god form, så må man være villig til å ha det nokså vondt, til tider. Man må være villig til å gå i kjelleren, som Sundby sier, og bli der.

Og akkurat som ved annen type ubehag vi prøver å unngå: Jo mer du øver på å tåle smerte – jo sterkere blir du.

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

 

4 thoughts on “Om å tåle smerte på trening

  1. Hei!
    Eg såg på facebook at du var i ferd med å gå tom for idear til blogginnlegg… Det er ein ting eg har grubla på (både når det gjeld meg sjølv og folk rundt meg): Kvifor er det så lett å leva kjempesunt og ta smarte matvalg i gode perioder, medan det så kjem dårlegare perioder, der det er nesten umogleg å koma i gang att med dei gode vanane? Det er jo ikkje kunnskapane det skortar på… Har du gode tips til å koma i gang att med dei gode vanane?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *