Om tilværelsens uutholdelige kjedsomhet

Jeg leste en gang for mange år siden en kronikk i Dagbladet, skrevet av en singel dame som dro til Danmark for å bli befruktet. Hun hadde så lyst på barn at hun var villig til å lage et uten en partner. Det jeg beit meg merke i i kronikken var at hun skrev noe som gikk omtrent sånn her: ”Jeg har vært på alle festene. Jeg har drukket all vinen. Jeg har møtt alle gutta. Jeg trenger at det skal skje noe nytt, og noe annet.”

Dette blogginnlegget skal ikke handle om å få barn alene, men om det å kjede seg.

Og du dør så langsomt at du tror du lever

Da jeg studerte ved Blindern hadde Bertrand Besigye kommet ut med sin diktsamling med diktet ”Og du dør så langsomt at du tror du lever.” Denne setningen – som er en killer på så mange måter – stod skrevet overalt på doveggene på Blindern. Og den har blitt med meg siden.

Som jeg tolker den setningen, så handler det nettopp om det å gjøre ting om og om igjen, til det grusomt kjedsommelige, til du føler at du ”dør innvending”. Og det spiller ingen rolle hva du gjør. Du kan være på de hippeste festene på Aker Brygge, eller de kuleste turene til Australia, men har du gjort det nok ganger så er det stor sjanse for at det bare blir kjedelig.

Eller, i atferdsanalytiske termer: Det foregår en metning. Dvs at forsterkeren ”er brukt opp”, og stimulusen fungerer ikke lenger som en forsterker for atferden. Da vil du mest sannsynlig slutte å drive med den atferden (eller det er bare energitappende å drive med den atferden).

Nok er nok

Betydningen til ”metning” ligger i ordet. Vi blir metta av noe. Nå er det nok. Det motsatte av metning er deprivasjon, det vil si en mangeltilstand. Da har vi ikke fått nok av noe. Vi sier for eksempel at vi er søvndepriverte når vi har sovet lite, men det er mye annet vi også kan mangle; mat & drikke (åpenbart), men også nærhet, sex, musikk, kaffe, frisk luft, grønn skog, sol, aktivitet. Da er det å gjøre noe for å oppnå disse forsterkerne/stimuliene veldig sannsynlig. Jo lenger tid du har vært uten noe, jo større kraft har stimulusen som forsterker. Den første ølen i sola er knallgod, den tiende – ikke så veldig.

Barn er nye i dette livet, og for dem har gjerne ikke metning oppstått enda. Det kan være spennende med en gammel kjøkkenskuff, en kvist på bakken, vind på brygga, en høy bygning. Sånt som vi ikke en gang legger merke til, og fyker forbi.

Resten av livet

En venninne av meg spurte om jeg trodde at jeg kom til å bo i Larvik resten av livet. Jeg husker ikke hva jeg svarte, men tenkte; ”gud, jeg håper da virkelig ikke det.” Og det har ingenting med Larvik å gjøre, men det har med kjedsomhet å gjøre. Det å flytte og bytte jobber har vært noe jeg har gjort mye av.

En gang tenkte jeg i begynnelsen av et ansettelsesforhold ”åh, her vil jeg jobbe lenge. Satser på 15 år.” Skjønner ikke hva jeg tenkte på, for det tok bare et par år før det som hadde vært så utrolig spennende og givende, hadde begynt å kjede meg. Altså, det var ikke lenger forsterkende å drive med de aktivitetene. Metning var oppstått.

Det er kanskje derfor jeg, og fire millioner andre (!!) har blitt så hekta på Crossfit. En del av definisjonen av Crossfit er at det er ”konstant variert”. For deg som ikke er kjent med konseptet, så betyr det at man hele tiden gjør nye øvelser, ulike antall sets, repetisjoner og kombinasjoner. Hvis Crossfit-trening bare hadde vært 21-15-9 med thrusters og pull-ups (Crossfit-slang, google it!) hver gang, så hadde folk blitt metta, og ikke hekta.

IMG_0246
Gå nye stier, både bokstavelig talt og i overført betydning 

Å bli gammel

En bok jeg stadig vekk driver og leser i, som heter Behavior Principles in Everyday Life[i], har et avsnitt om akkurat dette med å kjede seg, som de har kalt On Growing Old.

De sier at mange opplever en monoton og kjedelig tilværelse når det meste de gjør har de erfart ”tusen” ganger før. Det blir sjeldnere og sjeldnere med nye og varierte opplevelser som skaper entusiasme for livet.

Forfatterne skriver at det er flere grunner for dette, men at jo eldre vi blir, jo mer rutinepreget blir livene våre. Og jo mer satt rutinene er, jo mer ”stuck” er vi (og derved opplever vi mindre entusiasme og spenning).

De skriver også at det skjer en habituering – altså at man venner seg til stimuli, slik at en stimulus ikke vekker reaksjoner som tidligere. Som første gang du hørte en fantastisk fin sang så skapte det masse reaksjoner, mens når du har hørt på den over flere uker, så har du vent deg til den, og den er ikke like fantastisk lenger.

Løsning

Så, hva kan vi gjøre? Det er relativt uunngåelig at vi bare blir eldre og eldre (og mindre og mindre entusiastiske….).

Baldwin & Baldwin (forfatterne av den nevnte bok) kommer med flere tips som hjelp mot kjedsomhet, som gjengis her, med mine kommentarer flettet inn:

  • Unngå rutiner og repeterende atferd.

Jo mer tid du bruker på repeterende atferd, jo kjedeligere blir livet. Monotone oppgaver er konkurrerende atferd til å gjøre nye og mer stimulerende aktiviteter. Du har ikke tid til å gjøre noe gøyalt, fordi du driver med det monotone. Du må altså rydde i tidsskapet, noe må ut, for at andre ting kan komme inn. Les innlegget trening først, husarbeid etterpå.

  • Kontinuerlig utvide interessefeltet for å motvirke effektene av habituering

Vi kan få oss nye hobbyer, eller begynne med en ny sport. Men du kan også utvide feltet du allerede er innenfor. Hvis du driver med fjellklatring, så er det utallige fjell som kan klatres, ulike ruter og områder som kan oppdages. Hvis du er interessert i å lese, så er du heldig, siden det er ingen grenser for hvor mange romaner som finnes, tegneserier, fagartikler, blogger. Jeg blir alltid entusiastisk og glad når jeg finner nye (for meg) knallbra forfattere. Man må bare leite og søke.

Internett? – en kilde til nye og spennende stimuli.

  • Utvikle mentale og fysiske ferdigheter 

Barn har begrenset med ferdigheter. Derfor kan det å åpne en kjøkkenskuff, gi stimulering til syn og lukt, for eksempel. For eksempel så kreves det avanserte ferdigheter for å erfare de mange sensoriske stimuleringene fra langrenn, fjellklatring eller svømming. Jo flere ferdigheter folk har, jo mer vil de oppleve nye og stimulerende erfaringer.

Jeg syns ofte tøying og stretching er veldig kjedelig når jeg gjør det alene. Men det er fordi jeg alltid tar de samme øvelsene. Når en trener eller yogalærer introduserer nye og annerledes måter å tøye på, så syns jeg «plutselig» det er helt topp med stretching.

  • Det er klokt å velge venner og partnere som lever stimulerende liv og som verdsetter den livsstilen

Folk som lever spennende liv, fungerer som modeller og kilder til informasjon. Vi kan lære ferdigheter av dem for å oppnå nye, stimulerende erfaringer. Folk med et bredt repertoar, vil åpne opp muligheter for oss, og dele av sine erfaringer. Jeg sier nesten alltid ja når noen tar initiativ til å en sporty aktivitet som er utenfor mitt daglige trav. Da får jeg muligheten til å utvide repertoaret mitt.

  • Det er klokt å samhandle med folk som er kilde til forsterkning – ikke straff – for å søke nye, stimulerende aktiviteter

Vel, det sier seg sjøl. De som støtter deg, roser deg og oppmuntrer deg til å gjøre nye ting, er selvsagt å foretrekke. Folk som kritiserer, straffer atferden. Det er langt lettere å gjøre nye ting om du får tommel opp fra dine omgivelser.

  • Helse og god fysisk form er viktig grunnlag for å engasjere seg i mange former for stimulerende atferd

Du tror kanskje jeg har funnet på dette siste punktet selv, men det er helt sant at det står så i boka. Det er lettere å leve et aktivt liv når du er i god form, så veletablerte vaner for god helse danner grunnlaget. Når helsa skranter, så vil også repertoaret av hva du kan drive med forminskes.

Nomade?

Det er som Zig Ziglar har sagt det; ”people often say that motivation doesn´t last. Well, neither does bathing – that´s why we recommmend it daily.”

Jeg tror ikke man trenger verken å flytte eller bytte jobb hvert år, for å ikke dø av kjedsomhet. Det koker ned til disse små, uvante tingene som vi faktisk kan gjøre i hverdagen. Gå en annen rute til butikken. Gjør noe annet en kveld enn det du alltid gjør. Lær et nytt fremmedord. Hør på en annen radiokanal. Lag en ny middagsrett. Dra på en annen ferie. Snakk med noen andre folk. Gå en annen sti.

Du vet selv når du har vært på alle festene, og drukket all vinen. Da er det tid for forandring.

[i] Baldwin & Baldwin (2001). Behavior Principles in Everyday Life. Fourth edition.

 

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på det gratis nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *