Om tvil & usikkerhet

Har du noen hørt noen si: ”du må ha troa på deg selv!” eller ”du må tro at det skal gå, hvis ikke går det ikke.”

Jeg har gått og grunnet litt på det der i det siste, og tenkt på hvordan det fungerer for oss mennesker å tenke abstrakt – altså å forestille seg verden annerledes enn det vi ser i dag.

Vi ser jo alle verden, eller livet vårt, utifra hvordan situasjonen er akkurat nå, og i forhold til våre erfaringer. For eksempel, det er vanskelig for en venninne av meg som egentlig ønsker å skifte jobb, men som ikke greier å forestille seg at hun kan gjøre noe annet enn det hun har gjort nå i 10 år.

Det er det samme med meg sjøl – jeg har hatt mer eller mindre faste stillinger med stabile inntekter i 20 år. Jeg tviler på at det kan gå rundt med egen hjemmesnekra bedrift, men jobber mot det hver dag likevel.

Eller ta rusmisbrukeren på 30, som har ruset seg siden han var 15. Hvordan kan han ha troa på at det noen gang skal bli annerledes?

Mind over matter?

Likevel er det en veletablert sannhet – ”du må ha troa, ellers går det ikke.”

Amerikanerne sier ”mind over matter” – altså tankene først, så handling. Men hva om vi skulle snudd alt på hodet, og sagt ”matter over mind” – og sett hva som skjedde? Altså; atferd først, så kommer kanskje tankene etter?

I Acceptance- and commitment therapy så sies det ”try to control how you feel, and loose control of your life.” En venn av meg og jeg snakket om en felles bekjent her om dagen, og samtalen gikk omtrent sånn her:

Jeg: ”Hvordan går det med X?”

Hun: ”Tror det går bra, så et bilde av han på Facebook der han var ute på ski.”

Jeg: ”Åh, jeg blir så misunnelig når jeg ser sånne bilder!”

Hun: ”Nei, nå må du gi deg med å være misunnelig! Det er jo bare tull!”

Jeg: ”For seint. Allerede skjedd.”

For tida blir jeg spesielt misunnelig på de som er på ski eller på fjellet, jenter som løfter tyngre enn meg eller andre gründere som har tusenvis av kunder.

Som buddhistene sier: ”All lidelse oppstår av å ville være et annet sted enn der man er.”

Disse følelsene popper opp uansett om jeg vil eller ikke. Jeg har lært meg at det er en del av pakka med å leve. Jeg er ikke bekymra for alle de følelsene og tankene jeg har, som går i hundre- og helvete hver eneste dag. Jeg blir mer bekymra om jeg begynner å ta dem alvorlig.

Mål og plan, men likevel

Så, tilbake til tvilen.

Siden veldig få av oss er synske, så er det vanskelig å se inn i framtida. Og uansett om du setter mål og lager plan (som selvsagt er lurt å gjøre), så skjer det ting som var umulig å forutse da du la den planen og satt det målet. Den eneste muligheten for å forutse framtida sånn nogenlunde, er hvis du skal repetere fortida. Men når du skal endre, og gå en annen vei enn du har gjort før, så vil det dukke opp overraskelser.

Når i tvil - fortsettNår usikker -
Og når du bare har lyst til å legge deg ned – fortsett
Det beste rådet noen gang

Neil Gaiman, forfatter og tegneserieskaper, mest kjent for Sandman, holdt en tale for noen avgangsstudenter ved University of Art. Der fortalte han at et av de beste rådene han hadde fått i løpet av karrieren, var fra Stephen King (!). Det fikk han da det tok av med Sandman, og det var gale-Mathias med ville salgstall og suksesser. Rådet fra Stephen King var: ”This is great. You should enjoy it.”

Men vet du hva Neil Gaiman gjorde? Han klarte ikke nyte det. Han klarte ikke følge rådet til selveste Stephen King. Han bekymret seg i stedet. Han bekymret seg for å bli avslørt. For at alt bare var tull. Han bekymret seg for hvordan det skulle gå med neste bok. Når han senere så tilbake på det hele så så han at det hadde vært ”a hell of a ride” – men som vi vet, det er faen meg lett å være etterpåklok.

Samtidig med tvil

Det er mange som går rundt og ønsker endring i livene sine. Folk som deg og meg. Folk som er syke. Folk som ruser seg. Folk som er inaktive. Folk som er misfornøyde med status quo.

Men så klarer de ikke å sette i gang å gå en annen retning, fordi de ikke vet hvordan de skal gjøre det, og de blir handlingslammede fordi de er fulle av tvil av typen ”jeg har alltid vært sånn her, jeg kan ikke se for meg noe annet liv for meg.”

La oss kjøre på med noen eksempler.

En som ønsker å skifte jobb, men ikke har troa på at hun kan gjøre noe annet enn nåværende jobb. Hun kan:

  • Gå gjennom stillingsannonser på nav.no
  • Finne en stilling som kan friste
  • Skrive en søknad og cv
  • Sende søknaden

(alt dette kan foregå samtidig som hun ikke har troa. Er ikke nødvendigvis smertefritt eller enkelt, men det går an).

En som ønsker å slutte å røyke, men ikke har troa på at han klarer det, kan:

  • Kvitte seg med all tobakk hjemme
  • Fortelle til sine nærmeste at han vil slutte
  • Laste ned appen ”slutta”
  • Gå en tur

(alt dette kan foregå samtidig som han ikke har troa. Er ikke nødvendigvis smertefritt eller enkelt, men det går an).

Hanne kan ta 60 kg i benkpress, samtidig som hun sier ”det går ikkje!”

Det å gjøre det motsatte av hva du tenker og tror, kan inni mellom være en lur ting. Det betyr ikke at bare du er utholdende nok, så vil du nå alle dine drømmer. Men det betyr at du iallefall gjør noe som er viktig og verdifullt for deg.

+ 1 i atferdsrepertoaret

På en rusinstitusjon jeg jobbet en gang, var det en jente på 25 som hadde ruset seg siden hun var 12-13 år. Vi tok en treningsøkt sammen, dvs vi kjørte en runde med knebøy og skulderpress i god gammaldags Crossfit-stil. Hun banna og svarta, og var støl og stolt resten av helga, men det var +1 til utvidelse av hennes atferdsrepertoar. Hun fikk en ny erfaring på at hun faktisk klarte å gjøre noe annet enn å ruse seg. Hun sluttet ikke å ruse seg etter en treningsøkt (tenk om det var så enkelt!), men jo mer man lærer seg av nye ferdigheter, og jo mer man driver med alternativ atferd til problemet, jo nærmere er man en ny sti i livet. Å sitte og snakke med folk om at ”de må få seg bedre selvtillit” og ”ha troa på at det nytter”….vel, hva sier din erfaring om hvordan det fungerer?

Også angsten

Det høres kanskje for enkelt ut. At det bare er å gjøre. Jeg mener ikke at det er enkelt. Det er hardt. Som OnklP synger – ”angsten er så motherfucking ekte” og ”mareritta mine er så ekte og så ekle”.

Det er garantert at det gjør vondt med forandring.

Men noen ganger så kommer vi til et punkt i livet der det gjør vondere å la være.

 


 

Følge med videre? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

 

Ps, hvis du har lyst å se talen til Neil Gaiman, så kan du se den her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *