Overvekt og fedme. Det er for seint.

Når jeg skriver dette, er jeg nokså oppgitt og lei. Hvis du ikke vil bli smittet av min pessimisme, så foreslår jeg at du slutter å lese her. Dette blir ikke et glad-innlegg, for å si det mildt.

Jeg deltok nemlig på et frokostseminar på Litteraturhuset i Oslo på tirsdag. Det var et seminar med tittelen ”Overvekt og fedme: Vår største folkehelseutfordring?

Det var Landsforeningen for overvektige som arrangerte seminaret, og dagen ble startet med en tale fra lederen, Jørgen Foss, om tingenes begredelige tilstand.

Etterfulgt av han var det innlegg av Jøran Hjelmesæth, leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst. Så snakket leder for diabetesforbundet, før det ble en debatt med disse og tre Stortingspolitikere fra Venstre, Høyre og Arbeiderpartiet.

Tallene

I business så sier de at ”numbers tells, stories sells”. Altså er det mer interessant for oss å høre en personlig historie om noen vi kan identifisere oss med, enn bare statistikk. Men nå var jo ikke dette et salgsmøte, men et møte med tall og politikk. Og tallene er hårreisende.

Visstnok er en million av oss overvektige. 16 % av norske åtteåringer har overvekt eller fedme. 16-17 % av 15-åringer er overvektige. 100 000 lider av sykelig overvekt (tall fra Helsedirektoratet).

Og vi får i oss 35 000 tonn sukker bare fra saft og brus, årlig.

Problemet er så mørkt og stort, at det blir nesten umulig å forholde seg til.

Det er et problem for deg som blir syk av å være overvektig, og det er et problem for samfunnet at folk blir syke. I penger, og i lidelse.

Debatten

Etter innleggene var det lagt opp til debatt. Hva vil de ulike politikerne gjøre med denne ”folkehelseutfordringen”? Hva sier Høyres representant, som hadde vært i taxfree-en dagen før, og måtte innrømme at hun hadde handlet inn snopet som var nærmest kassa. Hva sier Venstre, som har ledet arbeidet med folkehelsemeldingen. Og hva sier hun fra arbeiderpartiet, som har fått for seg at slankeoperasjoner er nokså oppskrytt?

En ting som ble diskutert rimelig dyptgående, var hvorvidt man skal øke avgiften på sukkerholdig brus, slik at den blir dyrere enn lett-brusen?

Sånn at når Peder Aas, med en BMI på over 30, skal på Rema på lørdag, heller velger den flaska som koster 19 kroner, i stedet for den flaska som koster 21 kroner.

Som sagt – problemet med overvekt og fedme er mørkt og stort.

Og jeg kunne ikke la vær å tenke, når jeg satt der og hørte på politikerne debattere på beste vis, om det ikke blir som å legge en våt klut over postkassa når huset ditt står i brann? Du får ikke slokt brannen på den måten, men du «gjør iallefall noe» som kan likne på en handling rettet mot problemet.

Den brusen

La oss si da, som et eksempel, at brus er den verste jævelen. Brus er han som gjør oss tjukke og syke. Det er garantert andre ting også, men la oss bruke brus som eksempel.

Det er en stor industri, som tjener en god del penger på å lage et produkt vi ikke har behov for, og som i tillegg gjør oss syke. Alvorlig syke.

Si du jobber i den industrien. Du er med på å lage dette produktet. Du har kollegaer som jobber der, og du har en inntekt. Det er en fin og interessant jobb med faglige utfordringer og frynsegoder. Du tenker (nesten) aldri på at det er noen som lider av det du driver med. Omtrent som i våpen- og tobakksindustrien. De få gangene du tenker på at det kan være litt ”uetisk” å bidra til å lage et produkt folk blir syke av, så rettferdiggjør du det ved å si at ”det er et marked for det, ellers hadde ikke folk kjøpt det” eller ”folk må jo få lov til å velge selv om de vil ha brus eller ikke.”

Atferden din som brus-produsent blir forsterket, både i form av penger, status, samhold, ”ha et virke” osv. Når en atferd forsterkes, så vil den fortsette å forekomme. Veldig sjelden blir atferd påvirket av ”moral, etikk og holdninger”. Det som påvirker atferden vår er konsekvenser, og selger du brus – så blir du belønnet for det.

Akkurat som dopdealeren får penger for å selge dop, eller som våpenfabrikker får penger for å lage våpen. Penger er det man i atferdsvitenskapen kaller for ”betingede forsterkere”. Disse har kun verdi som forsterkere, om du kan bytte det inn i noe som faktisk har en primær verdi, som hus, mat, klær, ting, biler osv.

Monopolpenger kan du bare bruke når du skal kjøpe Rådhusgata fra syvåringen din, men ikke når du skal kjøpe deg en ny 42-tommers på Elkjøp. Ordentlige penger fungerer som forsterkere for atferd.

Lurer du på hvorfor folk gjør som de gjør? ”Follow the money” sier man da. Eller man kunne sagt; ”follow the reinforcer.”

Menneskenes livsvilkår

Jeg skulle likt å høre den politiker som hadde reist seg opp, skjøvet wienerbrødene til side, og sagt at vi skulle lagt ned hele brus-industrien. Vi skulle slutta å dille med light-brus versus sukkerbrus. Denne politikeren hadde antakelig blitt erklært sinnsyk på stedet.

Nei, jeg tror ikke vi – som storsamfunn – kommer til å løse dette. Jeg tror vi kommer til å fortsette å legge våte kluter på postkassene. Vi kommer til å fortsette å riste på hodet av at sjokolade og smågodt er plassert så nærme kassa, men likevel fortsette å si ”det må være lov å kose seg.” Jeg tror at tallene fra USA også kommer til å nå Norge, der blant annet en rapport fra National Institutes of Health viser at i 2230 så vil ALLE amerikanere være sykelig overvektige.

Jeg tror at mennesker har vunnet mye, men akkurat denne har vi tapt.

Og det er sant som det ble sagt i August Strindbergs Ett drömspel: “Det är synd om människorna”.

SLwuJMHTS4ot_lGGAiKeAAk9jZbwQrup0Jc4iBnFlQ5w

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på det gratis nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

One thought on “Overvekt og fedme. Det er for seint.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *