Påskas innfallsmetode

Er det noe vi i den vestlige verden driver mye med, så er det klokkeslett og planer.

Vi har planer og tidspunkter for arbeidslivet, og vi har det samme regime på fritida.

Da jeg var liten, så syklet vi rundt i gata og ulte for å finne noen å leke med. Det dukka alltids noen opp. Ingen planer. Innfallsmetoden. Samme i 20-åra. Da reka vi rundt på gründerløkka, også dukka det opp noen man kunne ta en kaffe med. Eller en øl. Kanskje fant man på noe sprell, kanskje ikke. Ingen struktur.

Nå får tida så ser folk rart på deg om du ikke har en ”plan” for ferier og helger. Om du bare har tenkt å la humla suse, så er du liksom ikke med i samfunnets felles opplegg.

Lystprinsippet

En gang i tida så jobbet jeg med en klient som pleide å si at ”han hadde ikke lyst” når han ble bedt om å for eksempel gå med søpla, eller støvsuge leiligheten sin.

Det å si at man ikke har lyst, er en uakseptabel grunn. Det er liksom mye greiere å vikle seg inn i lange tirader og unnskyldninger for hvorfor man ikke gjør noe.

En gang ble kollegaen min og jeg bedt om å bytte kontorer på jobben. Da svarte jeg i et møte: ”Nei, det har vi ikke lyst til.” Da fikk jeg streng beskjed om at det var ingen god grunn. Jo, det er en pokker så god grunn.

Jeg kunne selvsagt funnet på en annen grunn som ”det passer dårlig for våre samarbeidspartnere, og vi har jo taushetsplikt så vi bør sitte på disse fine skjerma kontorene….” og bla, bla, bla. Vi hadde bare ikke lyst, ferdig prata.

Denne påska

Så denne påska blir det for innfallsmetoden og lystprinsippet som gjelder.

Ingen klokkesletter, og ingen planer. Det gledes, som de sier i nord.

God påske, kjære leser!

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *