Prisen vi betaler for billig smågodt

På torsdag kom jeg kjørende inn mot Rema 1000 på Stavernsveien. Da måtte jeg stoppe for en gjeng gutter i 9-10-årsalderen. De var kanskje åtte stykker, og alle hadde en pose i hånda. Antakelig var ikke posen fylt med grønnkål, men smågodt.

Utenfor Rema stod det et skilt med informasjon om at smågodtet koster 2,90 per hekto. Jeg går inn i butikken, og som atferdsanalytikere flest, så observerer jeg hva folk gjør når omgivelsene endres.

Inne på Rema så stod både barn og voksne flokket rundt dunkene med smågodt. Ungene fra veien kjøpte mer. Gutten i kassa lo og sa til hver kunde; å så mye smågodt, å så billig!

Hvorfor barna kjøper smågodt

Foranledninger setter i gang atferd, eller diskriminative stimuli for den som er ekstra interessert. Det vil si at det skjer noe før atferden som signaliserer at det lønner seg å sette i gang med atferden.

For eksempel, så kan et skilt med ”2,90 per hekto for smågodt” være en foranledning for å gå inn i en butikk, finne smågodthylla, finne spaden, fylle opp posen, gå til kassa, og til slutt betale. En rekke av atferder, men alt settes i gang av et skilt.

Vi vet, atferd skjer i kontekst, ikke i vakuum.

Hvordan barna lærer

Disse gutta på Stavernsveien lærte sammenhengen mellom når noe er billig, og det er mengder av det, så får de noe som smaker utrolig godt (så godt at det er vanskelig å stoppe å spise, selv om man er mett og kvalm).

Læring er ikke noe som bare foregår på skolen. Læring er noe som foregår hele tiden.

Vi vet at konsekvenser påvirker atferd. Altså, konsekvenser som kommer rett etter en atferd, og som sier noe om du vil gjenta atferden i framtida, eller ikke.

Vil du fortsette å kjøpe smågodt på Rema når det er billig i framtida? Lærte du sist at dette var godt, eller var det vondt?

Når vi mennesker står ovenfor to valg der begge har positive utfall, som for eksempel ”god helse” og ”smågodt”, så er det oftest det som skjer umiddelbart som vinner. Smågodt er godt der og da. God helse, det kommer seinere, og usikkert.

Det gutta lærte er altså en sammenheng, en relasjon, mellom noe som skjer først (et tilbudsskilt) og det som skjer etterpå (mengder av det søte).

Mennesker har evne til å generalisere til andre liknende, stimuli. Så neste gang er det kanskje et tilbudsskilt om billig brus. Dette vil sette i gang liknende hamstringsatferd som vi har vært vitne til nå. Etter det er det kanskje billig potetgull, eller ostepop. Eller appelsiner, for den saks skyld.

Vi kan kalle det årsakssammenhenger. Når på tilbud – folk kjøpe mye. Hvis A, så B. Effektiv læring.

(Forresten, en liten digresjon. Da jeg var liten fikk vi en kålrotbit i neven når vi skulle på kino. Det var helt greit. Vi visste ikke om noe annet. Vi var barn.)

Hva vil vi lære barna?

Ck Louis sier på et av sin show om oppdragelse at ”du oppdrar ikke barnet foran deg, men du oppdrar den voksne han/hun skal bli”.

Når du spiser mye godteri, så spiser du mindre av næringsrik og nyttig mat.

Sånt nyttige greier som gjør deg stor og sterk.

Kan vi som samfunn lære barna noe mer nyttig?

Fordi:

Vi trenger at disse gutta fra Stavernsveien klarer å heve sin egen kropp opp en bom minst fire ganger (som er et av kravene for å komme inn på politihøgskolen).

Vi trenger at disse gutta klarer å løpe 3000 meter under 14 minutter (som er opptakskrav for å bli brannmann).

Vi trenger at disse gutta kan klare å holde oppmerksomhet og konsentrasjon såpass lenge at de kan studere til å bli leger, sykepleiere, forskere, økonomer, biologer, kjemikere, lærere.

Vi trenger at disse gutta blir sterke og smarte og ressurser for samfunnet.

Vi trenger ikke flere som spiser smågodt.

Vi trenger all hands on deck. Og da må vi tilrettelegge for friskhet, og lære barna noe annet enn at lykken er billig smågodt.

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

2 thoughts on “Prisen vi betaler for billig smågodt

  1. Interessant lesing!
    Foranledningen til min handleopplevelse var medias diskusjon om fornuften i dette (og at jeg ikke liker sukkergodis så godt). Dermed gikk jeg forbi boksene uten å kjøpe noe som helst. Men, det er et stort men… Hadde jeg passert en disk så lekkert dandert som på bildet ditt, da spørs det om jeg hadde greid å gå forbi uten å kjøpe. Jo, kanskje uten å kjøpe, men jeg hadde stått der en stund og latt meg glede av det fargerike synet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *