Selvsnakk på radioen

I det siste har jeg blitt skikkelig hekta på å lage Kombucha. Det er supertrendy, og visstnok selges Kombucha på hvert gatehjørne i New York. Jeg har kastet meg på trenden, og lager Kombucha hjemme. For den som ikke vet hva det er; det er fermentert te, og du kan lese mer om det her.

Uansett, når jeg står og mekker med Kombucha (helle over i flasker, koke teen, ta i sukker, vaske scobyen, merke krukkene) så står jeg på kjøkkenet, og der har jeg på radioen.

Radioen surrer og går i bakgrunnen. Av og til er det musikk, og av og til prates det.

I Acceptance- and Commitment therapy (ACT) så sammenliknes ofte ”the mind”, eller hjernen, med en radio.

Vi mennesker tenker hele tiden, og det surrer og går, uten at vi har kontroll på hva vi tenker på. I ACT så sies det at hjernen er en historieforteller, og historiene spys ut, som på radio.

Skru av radioen?

Mental trening er populært og brer om seg med begreper som ”indre dialog” og ”selvsnakk”. Og de tingene der skal vi gjøre noe med, sånn at vi blir ”den beste utgaven av oss selv”.

Men hva hvis hjernen faktisk bare er som radioen, det bare surrer og går?

I ACT sies det at vi ikke skal bruke krefter på å skru av radioen, skru den ned, krangle med programlederne, skifte kanal, ringe inn til NRK og si at de må slutte med hun irriterende med skrålestemmen.

Hvis jeg skal bruke tid på å slåss med radioen, så får jeg ikke brukt kreftene mine på den nye hobbyen – kombuchalaging. For av og til når jeg står på kjøkkenet og lager ting, så dukker det opp historier jeg ikke er særlig begeistra for.

”Å, der har vi historien om at jeg er tjukk” – jøss, den spilte de jo for meg allerede som 12-åring.

”Oj, der kommer historien om hvordan jeg dumma meg ut med han fyren igjen” – hvor mange ganger skal de egentlig spille den?

”Aha, her kommer den med alt som må gjøres og forbedres på jobben” – hmmm, som om det var en nyhet?

”Oj, her kommer innslaget om at jeg lever et kjedelig liv”. Igjen!

”Hvorfor har ikke hun ringt meg? Hun tar så lite initiativ!” Å, spiller de det innslaget på nytt? Mente at jeg hørte det forrige uke også?

”Å herrefred, så håpløs jeg er på husarbeid! Så ressurssvak!” – fast innslag.

For en radiosending!

Men så plutselig kommer det en kul sang, og en sending om

”så digg med den flørtinga, hm hm hm”

”så gøy med løpegruppa i dag!”

”Jeg gleder meg til Vestlandsturné! Hvor skal vi reise?”

Bakgrunnsstøy i livet

Ekspertene kaller det automatiske tanker. Noen av tankene er sanne, noen er usanne. Noen kaller vi for ”negative”, og noen kaller vi for ”positive”.

Av og til spiller radioen skikkelig høyt, spesielt når man skal gjøre noe skummelt, sånn som å holde en tale eller gå på date. Da får vi lyst til å skru den ned, for det er skikkelig ubehagelig med høy lyd med fæle historier.

Jeg tror at hvis vi konstant driver og knøler med den radioen, så får vi ikke hendene frie til å holde på med morsomme hobbyer, sånn som Kombucha-laging eller overhead squats.

Hvis vi hele tiden skal bestille programmer på radioen som er ”motiverende” eller ”gir selvtillit” eller ”gir godfølelse” så kan du risikere at du ikke rekker å gå på jobben, for det blir en fulltidsjobb.

Radioen står på, la den surre – du har mye annet å drive med.

Optimale lydforhold

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

 

3 thoughts on “Selvsnakk på radioen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *