Slik burde du leve ditt liv

I sommer var jeg i Tromsø, og da var jeg invitert til NRK P1 Troms  for å snakke om vaner. Det programlederen ville snakke om var blant annet hvordan vi kan la sjokoladen bli liggende i skuffen, hvordan kan vi styre tanker og hvordan begynne å trene og alt det der (sånne helseatferdske ting).

Det er mye å si om de temaene, så 4-5 minutter på radioen er ikke akkurat nok tid. Det gikk litt over stokk og stein, men etterpå var det en journalist som skrev artikkelen; ”Kast ut TV-en og belønn deg med en gåtur, ikke godteri.”

Lokkende overskrifter

Jeg ble litt flau da jeg leste den overskriften. Sa jeg virkelig det?

Det jeg ofte snakker om er hva som skjer når du kaster ut tv-en.

Tv-en brukes som eksempel på noe som påvirker atferden vår. Når stua er designet slik at sofa og stoler er vendt mot tv-en, og fjernkontrollen ligger på stuebordet, så er det nokså sannsynlig at slike omgivelser vil sette i gang nettopp atferden tv-titting.

Uansett, denne NRK-artikkelen ble også lagt ut på Facebook på NRK Troms sine sider, og der var det flere som kommenterte, blant annet var det en dame som skreiv noe oppe i denne gata: ”Å, jeg blir så imponert over alle disse som skal fortelle oss hvordan vi burde leve.”

Da jeg leste den kommentaren, ble jeg enda mer flau, for er det noe jeg egentlig ikke sikter mot, så er det å fortelle folk hvordan de skal leve. ”Folk”, du, jeg – vi må på en måte finne ut av det sjøl. Og råd fungerer ofte veldig dårlig.

Burde?

Eller – jeg skulle gjerne fortalt hvordan folk skal leve – hvis jeg visste at det var en effektiv metode for å endre atferd. Hadde det vært tilfelle så ville jeg selvsagt fortalt folk at de må sove mer, hvile mer, spise mer næringsrikt og mindre junk, redusere alkoholforbruket og ikke røyke. Du vet, sånne dritakjedelige helseting, som 70 % av oss sliter med å gjøre.

(70 % fordi det er tallet amerikanere opererer med om livsstilsykdommer).

Men å fortelle andre hva de skal gjøre, fungerer ikke. Det fungerer ofte ikke en gang når jeg forteller det til meg selv – ”i kveld må du legge deg tidlig! Finn fram klær før du legger deg!”

(sånne beskjeder kan jeg si til meg selv, men hører ikke alltid på dem, uansett hvor kloke og fornuftige de er).

La oss se på noen eksempler på råd vi ofte får, men som vi ikke følger:

  • Du burde være mindre foran data/ipad, og komme deg mer ut i naturen
  • Du burde ta trappene i stedet for heisen
  • Du burde stå opp litt tidligere, så du ikke får så dårlig tid på morgenen!
  • Du burde ikke røyke, det er helseskadelig
  • Du burde kutte ned på snopet
  • Du burde trene styrke + kondisjon
Don´t fuckin tell me what to do

For noen år siden så jobbet jeg med ungdom som gikk under kategorien ”alvorlige atferdsvansker”. Vi (personalet) lærte oss en metode for å prate med disse ungdommene som heter ”motiverende intervju” eller ”endringsfokusert rådgivning”.

Et av elementene derfra er å ikke fortelle kidsa hva de skal gjøre, men stille spørsmål slik at de finner ut av det sjøl. Av typen; ”du burde slutte å ruse deg” (det skulle vi ikke si). Og det viser seg at å fortelle noen hva de skal gjøre, er meningsløst, fordi det ofte er helt andre ting som påvirker atferden vår.

Men du behøver ikke ha diagnosen ”alvorlige atferdsvansker” for å sette bremsene på når noen forteller deg hva du skal gjøre.

To ulike planeter

Problemet med verbale beskrivelser/instrukser om atferd, er at de ikke akkurat er i symfoni med resten av omgivelsene.

  • ”Du burde ikke spille så mye dataspill” (verbalt råd) – men omgivelsene sier noe helt annet : avhengighetsspill som er fantastisk morsomme å drive med, som ikke har noen ende, som world of warcraft.

Et råd om ”du burde ikke spille” konkurrerer dårlig med de umiddelbare konsekvensene man opplever mens man spiller.

  • ”Du burde ikke ta bilen til jobb, du burde sykle.”

Mens omgivelsene sier at det går 20 minutter fortere med bilen og det er langt mer behagelig.

  • ”Du burde ikke røyke!”

Mens omgivelsene sier at du blir umiddelbart belønnet for hvert eneste drag du tar, det er godt, du føler deg mer avslappet, og det tar bort det ubehagelige suget.

  • ”Du burde lese mer faglitteratur”

Og omgivelsene tilbyr lett-tilgjengelige tv-serier….

Verbale råd og de faktiske, konkrete omgivelsene er som to forskjellige planeter.

Vi lever på planeten som er tilrettelagt for umiddelbar nytelse, men får råd fra planeten som ikke vet noen ting menneskelig atferd eller biologi.

Terrestrial_planet_size_comparisons
Planet Kork og planet Smarty-pants

 

Men av og til virker det?

Men verbale råd er også en del av våre omgivelser. Det er jo en hel haug med verbale tips og triks som vi følger.

Ann-Kristin følger oppskrifter når hun lager mat.

Tina spør om råd når hun skal kjøpe ny leilighet.

Jonas spør coachen om teknikkråd for å løfte bedre.

Åse ber sjefen om råd i en personalkonflikt.

Det er mange verbale, gode oppskrifter for et sunt, godt liv. Hvis vi følger dem, og bare dem, og ikke bryr oss om den saftige pizzaen på møterommet eller 12 nye episoder på netflix, så vil alt gå så meget bedre.

Men det er ikke mange som lever på den planeten.

Følg med videre ved å like Helseatferd på Facebook!

One thought on “Slik burde du leve ditt liv

  1. Jeg tror at grunnen til at det av og til funker, altså eksemplene med å følge en oppskrift eller be om råd etc, de funker fordi de personene ønsker hjelp. Altså er kommer det fra personen selv. Derimot når vi gir andre råd de ikke har bedt om blir det liksom en overtramp, og jeg tror de fleste reagerer negativt på det.
    Jeg liker ihvertfall ikke å få servert råd jeg ikke har bedt om, da gir det meg inntrykk av at personen har gjort en antagelse om meg og konkludert om at jeg trenger hjelp (altså det er noe galt med meg)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *