Sterk fra innsida og ut

I går hørte jeg et intervju med en dame som heter Amy Clover. For 10 år siden var hun innlagt på en psykiatrisk institusjon etter å ha forsøkt å ta livet av seg. Hun hadde diagnosen ”klinisk depresjon” fra ungdomsårene. Hun driver i dag noe som hun har kalt for Strong inside out.

Amy opplevde institusjonsoppholdet så frihetsberøvende, at hun bestemte seg for å gjøre hva som helst  for å bli frisk. Hun hadde tidligere trodd at depresjonen bare var en ”skjebne” hun måtte innfinne seg med.

Det som ble hennes vei ut var det som hun kaller fitness. Hun startet med høyintensiv, intervall trening –  såkalt HIIT. Denne type trening gjorde at hun begynte å angripe livet på en annen måte. Hvis du ikke er redd for tunge løft i trening, så blir du mindre redd for tunge løft i livet, som hun sa. Eller hvis du tør å ta risiko på gymmen, da tør du det ellers også.

James Clear har også skrevet om dette: ”Too many people are soft mentally because they’re soft physically”.

Det at HIIT-trening er en effektiv treningsform, er det bred enighet om, Crossfit og 4×4 er eksempler på dette. Men om HIIT-treningen har nådd behandlingsplanene i psykiatrien, det er jeg mer usikker på.

Alle vet jo at det er bra for psyken å trene, og studier viser at trening gir bedre resultater enn antidepressiva. Men kanskje har man ikke vært tydelig nok på hva slags trening man skal drive med. Kanskje det å gå seg en tur rundt kvartalet, eller den rolige joggeturen, rett og slett ikke er nok?

IMG_0690-1024x764

Spurting

Mark Sisson har mye klokt for seg, og blant annet er jeg stor fan av hans 10 ”regler” for primal living. En av disse reglene er å spurte en gang i uka, og løfte ordentlig tungt et par ganger i uka. Dette er adoptert fra hvordan våre forfedre mest sannsynlig rørte på seg. Forskjellen ligger selvsagt i at de ble drevet av sult, altså spurtet de for å skaffe mat (eller unngå å bli mat), mens vi spiser oss stappmette – og så skal vi ut å trimme av oss ”overskuddsenergien”.

Det har jo blitt helt vanlig, og anses som ”normalt” at folk bruker både det ene og det andre for å ”roe nervene”, i den vestlige verden. Men tenk deg det, om man droppet pillene, og byttet de ut med ukentlige 100 metere bånn pinne og obligatorisk deltakelse på Strongman-trening?

I atferdsvitenskapen snakker man ofte om uforenelig atferd. Når du driver og spurter så fort at du føler at ansiktet faller av, så klarer du ikke bekymre deg for framtida samtidig. Eller når det eneste du kan konsentrere deg om er riktig teknikk på det tunge markløftet, så greier du ikke fokusere på det dårlige minnet.

Hvis rapporten fra Verdens helseorganisasjon stemmer, så indikerer tallene at i 2030 så er depresjon den ledende sykdommen globalt.

Som Hippocrates sa: ”Serious diseases require serious means”. Hvis det vi gjør nå, ikke virker, må vi prøve noe annet. Ikke som personer, men som sivilisasjon.

Og hvis du syns at dette er ordentlig tullete, og ”det er ikke så enkelt” – så prøv neste gang du føler deg ordentlig på randen og løp absolutt alt du orker i 25 sekunder 5-6 ganger. Bare prøv. Eventuelt ta med deg en depressiv venn på turen.

2 thoughts on “Sterk fra innsida og ut

  1. Så enig! Bra skrevet og bra poeng! Kunne ønske det psykiatriske helsesystemet ville prøve ut dette, som et forsøk om ikke annet. Det virker så elementært egentlig. Det er lett å miste kontakten med ens naturlige overlevelsesmekanisme i dagens samfunn. Spesielt om man blir «dopet ned» på allslags kjemiske piller, men det er mulig!

    1. Ja, av og til lurer jeg på om vi ser forbi «det enkleste» som selvfølgeligheter, sånn som trening, riktig kosthold, nok hvile og søvn, og tyr til helt andre midler. Hvis man skal begynne et sted, så bør man begynne med det grunnleggende først, så se hvor det tar en. Takk for kommentar!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *