Stop the Blame Game

Vi kan skylde på foreldrene våre for at vi har blitt som vi har blitt.

Vi kan skylde på lærerne for at barna ikke får det til på skolen.

Vi kan skylde på banken og regjeringen for det dyre huslånet.

Vi kan skylde på eksen for at vi er relasjonsskadde.

Vi kan skylde på butikkene for at de ikke har ordentlig mat.

Vi kan skylde på kommunen for dårlig stell av de gamle.

Vi kan skylde på partneren for at vi kommer oss for lite ut.

Vi kan skylde på vennene for at de ikke inviterer til fest.

Vi kan skylde på mobberne for at vi ble mobbet på skolen.

Vi kan skylde på sjefen for dårlig ”psykososialt” arbeidsmiljø på jobben.

Vi kan skylde på instagram for kroppspresset.

Vi kan skylde på kjæresten for at vi har det elendig.

Vi kan skylde på arbeidsmarkedet for at vi aldri får en skikkelig jobb.

Vi kan skylde på oss selv for å ha rotet det til i 20-årene.

Vi kan skylde på fylla.

 

Alt dette kan vi holde mye på med.

Vi kan fordele skyld, og repetere det til alle som orker å høre. Og av og til har vi rett, av og til ikke. Men hva spiller det for rolle? Hva så om du har rett?

Du sitter uansett igjen med svarteper: Ansvaret.

Stop the blame game, sier de så kult på engelsk.

På forrige jobben min sa vi: Her fordeler vi ikke skyld, men vi tar ansvar.

Du vet, sånn voksenansvar, som vil si å møte opp hver dag, heve standarden, og vise verden at den eneste personen du kan å ta kontroll over er deg sjøl.

Og som Abraham Lincoln sa: Whatever you are – be a good one.

For liknende innlegg, les:

Ta grep – kom deg ut av offerrollen

Og: Husk å følge Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *