Tabata-flink!

En venninne av meg blir ofte overmanna av ”flink-pike”– syndromet. Det vil si at hun holder på med ting og er ”flink” 24/7. Hun tillater seg ikke å ta pause før ”alt er gjort”. Eller som hun sier; ”jeg kan ikke sette meg ned, for da kommer jeg meg ikke opp igjen.” Og hun er også den som bruker betegnelsen å ”kollapse” i sofaen.

Ordet kollapse betyr ”falle sammen”, men det oversettes ofte med ”sammenbrudd”.  Så min venninne har et sammenbrudd hver eneste kveld, fordi hun har vært så utrolig flink.

Tabata-flink

Har du hørt om Tabata? Det er et treningsformat oppkalt etter en professor som heter Izumi Tabata. Utøveren jobber i 20 sekunder, så 10 sekunder pause, jobber i nye 20 sekunder, pause 10 sekunder. Sånn holder man på, i fire minutter, og det er alt som skal til for en bra treningsøkt.

Du kan gjøre hva som helst innenfor de 20 sekundene, løpe, sykle, hoppe, ta push-ups, pull-ups, knebøy, utfall, sit-ups, burpees. Poenget er at når du jobber, så er det intensivt og hardt. Da gir du jernet. I pausen hviler du.

Mestring & Muligheter!

Her om dagen kom jeg over regjeringens Folkehelsemelding ”Mestring & muligheter” 2014/2015. Dette er regjeringens ”strategier for å styrke folkehelsearbeidet og legge til rette for sunne helsevalg.”

Jeg har ikke lest hele dokumentet, men bladd litt her og der. Når jeg søker i dokumentet på ordene ”evolusjon” og ”evolusjonær” så er det 0 treff. Det vil si at dokumentet på 182 sider, ikke har tatt med et ord om hvor vi kommer fra. Overfladisk lest så ses det ut som om man bare tar hensyn til «tingenes tilstand «, av typen ”kommunene har et ansvar for at alle har noen å prate med.”

Katy Bowman beskriver i boka Move Your DNA hvaler i fangenskap (tanker/akvarium). De har ryggfinner som har kollapset ned på siden. Altså står de ikke rett opp som hos hvaler som ”bor” ute i deres naturlige habitat. Forskerne mener at dette kommer av at hvaler i fangenskap svømmer på en annen måte enn ute i sjøen, de spiser annen mat, og de svømmer nærmere overflaten enn de gjør ute i det fri. Det kalles for ”folded fin syndrom”!

Hvalene i fangenskap vet ikke at de er i en tank. De vet ikke hvorfor deler av deres fysikk har blitt ødelagt av å leve i tanken, i stedet for i sjøen.

600px-Orca_collapsed_dorsal_fin
Bilde fra Wikipedia.

Bowman bruker dette som illustrasjon og sammenlikning for oss mennesker. Vi vet ikke at vi lever i vår ”tank” og hva det har gjort med vår fysikk og helse. Vi ser bare på det som er normalt og vanlig her og nå, og forstår ikke hvorfor vi føler oss elendige. ”Det er jo vanlig at helsa begynner å skrante etter fylte 40…!”

Bowmans poeng er at det er en annen belastning for kroppen å gå på en tredemølle, enn å gå i kupert, naturlig terreng. Det er en helt annen belastning å ta 75 repetisjoner med push-ups, enn å bære tunge dyr over lengre distanser. Og hva slags bevegelse vi utfører, er som hva slags mat vi gir kroppen. Bevegelse er næring.

Svakere og svakere

”Nothing in biology makes sense except in the light of evolution” – et kjent sitat fra Theodosius Dobzhansky. Jeg vil si at ingenting er logisk utenom i lys av evolusjon.

De byråkratene som har sittet og skrevet regjeringens strategiplaner, har gjort nettopp akkurat det – sittet og skrevet en rapport på 182 sider. De har (som vi alle gjør) sittet inne i vår tank, og gjort som vi alle gjør inne i tanken.

Jeg lurer jo på hvordan helsa til byråkratene er. Hvor mye har de bevegd seg? Hvor mye har de stresset med å få dokumentet ferdig? Hvordan står det til med deres beintettet? Eller; hvordan står det til med mine bein når jeg skriver dette? Og dine, når du leser?

VG skriver at våre bein og knokler er langt svakere enn for 30 000 år siden. Som forskerne sier; “jo mer du bruker beina, jo sterkere vil knoklene bli. Mye løping, løfting og gåing vil føre til at knoklene legger på seg mer kalsium og blir sterkere”

og

“I det moderne, matproduserende samfunnet har de fleste av oss helt andre problemer.”

Jeg må også legge til et sitat fra Erwan le Corre; “We are to our ancestors as Chihuahuas are to wolves – we`re not physically strong or capable, and our lack of physical competency is not even an embarrassing condition anymore.” [1]

Tabata og flink

Nå tenker du kanskje: Hva pokker har alt dette med tabata og hun venninna di å gjøre?

Når det først har blitt så gæærnt som det har blitt, må vi prøve å finne ut av hva vi kan gjøre med det. Vitenskapen om menneskelig atferd kan hjelpe oss å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør – i den konteksten vi lever i i dag.

Hvis vi skal analysere atferden til venninna mi i grove trekk – hennes ”være-flink” atferd har sammenheng med omgivelsene hun lever i. Hennes kolleger er tilsynelatende veldig flinke, hun har barn som må følges opp, og alle ”kravene” fra samfunnet om et tilsynelatende vellykka sosialt liv og flott hus. Hun må jo ”keeping up with the Joneses”, som de sier på engelsk.

Hun lever i tanken, Norge 2015.

Selv om man sier til henne at hun ”må roe ned”, så klarer hun ikke det på instruks.

Jeg har derfor foreslått ”Tabata-flink” for henne. Det vil si at hun kan være flink i 20 minutter, så ta pause i 10 minutter.

Flink i 2/3 av tiden, og ”ikke-flink” i 1/3 av tiden.

Hvis du har en time, så er det 40 minutter flink, 20 minutter chill-ax. Uka er relativt bra delt opp sånn sett, med fem dager jobb, så to dager hvile. Men det burde antakelig heller vært 2 dager på, en dag av osv. Uansett, venninna mi har innført ”tabata-flink” på jobb, og hjemme. Dette gjør at hun faktisk er, paradoksalt nok, flinkere enn før, fordi hun brant seg helt ut med å skulle være super 24/7.

Løpe med ulver

Hvis vi skal ta hensyn til at vi har sjokkerende lav beintetthet og elendig psykisk helse, så er det fint om pausene likner mer på ulvenes liv, enn på en Chihuahua som sitter oppi en veske i Bogstadveien.

Det er så lett å si at ”alt hadde vært annerledes om ikke ditt eller datt”. Det er ikke annerledes. Vi er i denne tanken. Det har blitt som det har blitt. Ta 1/3 av livet i pauser. Og du skal ikke spørre «hva ville MacGyver gjort? – men hva ville din tipp-tipp-tipp-tipp-osv-oldemor gjort?

 

PS, før jeg skulle legge ut dette innlegget måtte jeg teste ut belastningen det er å gå i kupert terreng barbeint. Jeg liker å tro at jeg er i god form, men det er stort sett på flatmark og tilrettelagte stier. Etter 10-15 minutter barbeint på svaberga utenfor Stavern begynte det å verke både under beina og i leggene. Så ingen løping med ulver for meg med det første. Men mens jeg trener, kan jeg inspireres av denne:

[1] Bowman, Katy (2015): Whole Body Barefoot: Transitioning Well to Minimal Footwear

Vil du lese flere slike blogginnlegg? Meld deg på det gratis nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *