Tenk om jeg blir skuffa

I dag hadde jeg en liten workshop om å sette seg mål. Eller, om hvordan man bør formulere mål så det er sannsynlig å nå dem. Sånn som å være spesifikk, konkret og sette tidsbegrensninger.

I undervisningen så brukte jeg noen eksempler på mål man kan sette seg. Da var det en av deltakerne som sa:

”Tenk om jeg blir skuffa da?”

”Ja?” sa jeg

”Ja, tenk om jeg setter meg et sånt mål, også når jeg det ikke det ikke. Da blir jeg skuffa.” sa han.

Proppen i systemet

Fordi det stopper ofte der. Det stopper veldig tidlig i kjeden av en lang rekke atferder. Vi tenker oss et mål, eller noe vi drømmer om, noe vi ønsker å oppnå i livet. Også begynner vi å tenke på om det ikke går, også forestiller vi oss den smerten/ubehaget/skuffelsen som vil komme, og da er det best å bare rulle inn, før vi har prøvd.

Så samtalen på kurset gikk videre, omtrent som følger:

Jeg: ”Så har du opplevd å bli skuffet før i livet?”

Han: ”Ja, mange ganger.”

Jeg: ”Er det noe du tror du kan unngå?”

Han: ”Ja, du kan jo bare si til deg selv at det ikke har noe med deg å gjøre, og at du skal komme deg videre, og tenke positivt.”

Jeg: ”Hvordan har det virka da?”

Han: ”Hva mener du….?”

Jeg: ”Har du slutta å bli skuffa når du har gjort de tingene?”

Han: ”Nei, egentlig ikke”

Jeg: ”Tror du at livet er fullt av skuffelser? Og at det er en del av pakka?”

osv.

(Noe sånt)

Unngåelsesatferd, igjen

Vi sier ofte når vi skal på fest at vi skal ta med ”godt humør” og ”topp stemning”.

Men hva med å faktisk også ta med all den shiten vi hele tiden prøver å unngå. Sånn som å bli lei seg, sånn som å bli skuffa, sånn som å bli eitrende forbanna, sånn som å bli stille, sånn som å bli såra, sånn som å være trist, sånn som å angre.

Vi prøver for harde livet å unngå ubehag. Ikke noe rart i det. Atferd som gjør at du slipper unna smerte er funksjonell – den virker – smerten forsvinner! (ta bilen, det er slitsomt å sykle. Ta en taxi, det er langt å gå. Ta mindre vekter, det er tungt å løfte. Rus deg, det er vondt med vonde minner. Ta beroligende, det er tøft med tunge tanker).

Eller hva var det Yo La Tengo sang i sin tid: All I want in life is a little bit of love to take the pain away.

Ungdommene i NRK-serien Jeg mot meg kjemper hardt for å ha en konstant strøm av velbehag i livet.

Jeg hørte et intervju med en toppidrettsutøver her om dagen som sa at hun av og til kunne ønske at hun hadde valgt et enklere liv.

Men ingen liv er enkle. Ingen liv er uten skuffelse. Ingen liv er strømlinjeforma.

Men likevel må vi si som kidsa: Bring it.

Les også Den uutholdelige smerten – livet

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

4 thoughts on “Tenk om jeg blir skuffa

  1. Hiver meg på, kjempekjekt med innlegg! Har du noen tanker om hvordan vite/kjenne at man har valgt riktige mål for seg? Eller hvordan velge riktige mål i utgangspunktet? Kanskje du kan skrive et innlegg om det en gang?

    1. takk, og god idé. Usikker på om svaret på «riktige mål» finnes, men det går jo an å filosofere litt rundt det 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *