Til deg som grubler mye

Du vet, når du grubler og grubler så mye, at du ikke legger merke til mennesker som går forbi på gata, hører ikke hva kollegaer snakker om, eller legger ikke merke til at du har kjørt fra barnehagen til butikken? Når du vikler deg så mye inn i egne tanker at du ikke ser verden på utsida.

Vi svømmer så mye i tanker, at vi lever inne i dem. Vi bruker gjerne metaforer som ”han lever bare i sitt eget hue” eller ”hun er opphengt i egne tanker”.

Det er ikke rart det blir sånn. Tankene våre er mange, og av og til så høylytte at vi føler at vi må høre på dem. Og ofte blir vi tenkende på problemer – og hvordan vi skal løse dem (altså grubling).

So, why not?

Det er lurt å tenke på problemer.

Vi er mennesker, og vi er mye smartere enn alle andre dyr. Vi har funnet opp Iphone og internett. De tingene der kom ikke skyllende opp i fjæra, de har kommet fordi noen mennesker har løst problemer. Forskeren går og funderer på hvordan han skal løse en floke, forstå en sammenheng. Det er sånn verden går framover.

Så – vi skal ikke være så redde for å tenke på problemer.

Men vi skal være redde for at problemer går i loop.

Meaning: Hvis du tenker på det samme om og om igjen, grubler over den samme problemstilling år etter år, kverner på de samme greiene, helt til du omtrent ikke legger merke til verden du lever i, så er du i en loop.

Du løser ingenting. Du kjører bare rundt og rundt i den samme rundkjøringa.

Et tips

Et tips jeg fikk fra en venninne her en dag var å gi seg selv noen observasjonsoppgaver når man er inne i tankeloopen/grublekverna.

Si du er ute og går tur:

  • Hva heter gata du går du i?
  • Hva ser du 300 meter framfor deg?
  • Kan du se tretoppene som ligger lengst unna?
  • Hva slags farge har husene?
  • Hvor mange andre mennesker ser du?
  • Kan du se sjøen?
Muskel i spenn

Katy Bowman skriver om det å se på korte avstander i boka Move Your DNA. Når vi ser på pc-skjermen, leser en bok eller leser på telefonen, så trekker ciliærmuskelen seg sammen og holdes i spenn, akkurat som om vi tar en biceps-curl og holder armen oppe.

Hvis vi ikke ser bort fra den korte avstanden så er det (for øyet) som om vi holder armen oppe i en stram bicepscurl hele tiden.

Så hvert 20 minutt, sier hun, skal du løsrive deg fra den korte avstanden (pc-skjermen for eksempel) og se på et punkt 300 meter unna. Se opp, se ned, se til sidene, se så langt du greier. Da vil øynene få den ”naturlige belastningen” og avslapningen de trenger.

Ut av loopen, frøken antiloop

Du kan sammenlikne dette med tankeloopen (grublinga). Våre egne tanker = kort avstand.

Akkurat som det å gruble er en form for atferd, så er det å observere en annen type atferd.

Jo mer du øver på noe, jo bedre blir du på akkurat det. Hvis du øver mye på å gruble, så blir du god på grubling.

Hvis du øver på å observere, så blir du god på det.

Så, lær deg å observere noe annet enn dine egne tanker.

Begynn å øve med å se på tretoppene 400 meter unna.

Etter hvert blir du så avansert at du legger merke til verdenen du lever i.

Husk å følge Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *