Utseendet er oppskrytt

Har du noen gang hørt ordene ”livsstilsendring” eller ”folkehelse”?

Klart du har. De ordene florerer rundt oss overalt hvor vi går. For verden er i krise, ikke bare når det kommer til krig og elendighet, men også i forhold til hvor mange som er syke, som er overvektige, som har smerter. Folk som lider seg gjennom dagene fordi de har så vondt i kroppen, og ikke greier å tenke eller snakke om noe annet.

For politikerne blir det et pengespørsmål, men også et statusspørsmål. Hvilken helseminister løser disse problemene liksom?

Men for oss, for deg og meg, som står opp hver mårra, som drikker kaffe, som kler på oss og går ut og går på jobb, som henter i barnehagen, så handler det veldig ofte ikke om de relativt tørre ordene ”livsstilsendring” eller ”folkehelse”.

For oss handler det om at knappen i buksa faktisk spratt ut. Det handler om hvor elendig du følte deg da du så enda en episode av Netflix når du egentlig skulle ut å trene. Det handler om hvor utrolig grå og sliten jeg så ut i speilet når jeg overraskende fikk øye på meg selv i butikken.

Vi har ikke et livsstilsperspektiv, og hvis vi ikke jobber med det profesjonelt, så gir vi blanke i folkehelsa, og fokuserer mer på om vi kommer inn i bunaden til 17.mai eller ikke. Og veldig ofte koker det ned til mannen eller kvinnen i speilet.

Into the wild og selvkontroll

For et par år siden var jeg tre uker i villmarka i Alaska, på rafting og fjellturer. Det var tre uker uten speil, i telt. Tre uker med to sett klær (et tørt og et vått). Ingen mascara. Ingen stram BH. Ingen jenter som hadde dolla seg opp og som psyka meg ut.

Da jeg ”endelig” fikk sett meg i speilet igjen hadde jeg dreads, var solbrent, hadde en hud som hadde vært ute lange dager og lange netter. Turen handlet om å slå opp teltet, spise nok mat, se bjørner og ulver. Jeg så helt fantastisk ut.

Dan Ariely, professor ved Duke University, holdt en gang en TED-talk om selvkontroll. Han forteller om hvordan han, som eneste pasient i et behandlingsopplegg, greide å ta medisiner som gav voldsomme bivirkninger umiddelbart (kvalme, oppkast, sterk hodepine), men som på lang sikt reddet leveren hans (og livet). De fleste av oss greier ikke å utsette oss selv for så sterkt ubehag her og nå, for en større belønning seinere. Vi greier det av og til, men ikke hele tida.

Det Ariely gjorde for å klare å stå i det, var å leie filmer (han elsket å se på film) de dagene han skulle ta medisinen, som var flere ganger i uka. Da satte han fram spybøtta, fjernkontrollen, injiserte seg selv med medisinen, og trykte på play. Det han oppsummerer med, som han råder folk til å gjøre – ”do the right thing, for the wrong reasons”.

I hans tilfelle så var det riktige å gjøre å ta medisinene jamfør behandlingsplanen (riktig atferd), men han gjorde det for å se på film (feil grunn).

#umiddelbarbelønning

Hele smørja med trening og kosthold handler veldig ofte om utseendet. Det er en uendelig strøm av #sommerkropper og #sixpack. Og de kjedelige ordene #livsstilsendring og #folkehelse handler om penger og politikk.

Vi er i skvisen, for vi er rammet av ”umiddelbar belønning” – fenomenet, og har samtidig bare lyst til å se bra ut nakne. Men hva med å prøve å lure seg sjøl inn på riktig vei? Sånn som Ariely gjorde med filmene, og dreiv med riktig atferd av feil grunner? Kanskje vi skal bruke ”umiddelbar belønning” fenomenet til vår fordel?

I dag er dagen

Selv om jeg driver en bedrift som heter Helseatferd, og på papiret (i forretningsplanen) har som mål å bidra til at helseproblemene i samfunnet reduseres, så er det sjeldent jeg peser rundt i hverdagen og sier ”dette er bra for hjertet mitt! Og for leveren!” eller «Nå bidrar jeg til å løse folkehelse-problemene!»

Nei, det er umulig å forholde seg til. Men – på et ”mirakuløst” vis så er jeg ganske god til å ta vare på helsa mi likevel, fordi atferden min blir belønnet hver dag. Og dette er ”belønningene”:

  • Jeg går ute i skogen (atferd) – frisk luft, fine, kreative tanker, høre på musikk eller podcast, sosialt (forsterkning/belønning)
  • Jeg løfter tunge ting (atferd) – umiddelbar følelse av å være ”dronninga på haugen” (forsterkning/belønning)
  • Jeg spiser næringsrik mat (atferd) – (reint kjøtt, fugl, fisk, egg, grønnsaker)  – umiddelbar metthet (forsterkning/belønning)
  • Jeg hviler og sover (atferd) – vel, det sier seg sjøl (forsterkning/belønning)
  • Jeg isbader (atferd) – det umiddelbare, uforklarlige adrenalinrushet (forsterkning/belønning)

Og-så-videre!

At alle disse atferdene oppsummeres, etter flere år med denne ”livsstilen”, i god helse og et levelig utseendet, er en stor bonus, men ikke drivkraften.

Jeggårfor kreativitetJeg løfter for-2
Riktig atferd for feil grunner?

Strenge atferdsanalytikere vil steile hvis de ser denne leflige måten å beskrive forsterkning og belønning om hverandre på. Når vi snakker om forsterkere, så er det konsekvenser av en atferd som gjør det mer eller mindre sannsynlig om du vil gjenta atferden i framtida eller ikke. Frisk luft eller høre på Rammstein er ikke nødvendigvis konsekvenser som vil fungere som forsterkere for deg, så du må finne ut av hva som funker for deg.

Noen liker mora, andre liker dattera (som jeg faktisk sa i et jobbintervju en gang! —!).

Finn ut av hva du liker, hva som kan fungere som dine forsterkere, og bruk det av feil grunner – for riktig atferd, i dag.

Og forresten…

Utseendet er oppskrytt. Jeg er skeptisk til å bruke for mye tid og krefter på det. Det er en kamp som er umulig å vinne (du blir aldri fornøyd uansett).

For som Djengis Khan sa: Velg dine kamper med omhu.

 

Følge med videre? Meld deg på nyhetsbrevet!

Og følg for all del Helseatferd på Facebook!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *